Faktaboks

Knut Bjørnsen
Født
26. juli 1932, Oslo
Død
14. november 2008, Drammen
Virke
Kringkastingsmedarbeider
Familie

Foreldre: Kjøpmann Henrik Bjørn Bjørnsen (1898–1973) og Harriet Pedersen (1901–1994).

Gift 1) i 1957 med Bjørg Agnete Johansen (1932–1983); Gift 2) i 1986 med Karin Löfblad (1942–2019), datter av Gustaf Löfblad (1915–1968) og Inger Johanne Wiig (1919–2009).

Foto av Knut Bjørnsen og Karen Marie Ellefsen i 1990
Knut Bjørnsen i NRKs kommentatorboks under Bislett Games i 1990, sammen med Karen-Marie Ellefsen.
Foto av Knut Bjørnsen og Karen Marie Ellefsen i 1990
Av /NTB.

Knut Bjørnsen var en norsk radio- og TV-profil, Han huskes spesielt for sin dekning av skøytesport og som programleder for spørreprogrammet Kvitt eller dobbelt på NRK.

Knut Bjørnsen var journalist i Verdens Gang fra 1953 til 1962 og ansatt i NRK Fjernsynet fra 1962 til 1991; og arbeidet senere på kontrakt for flere radio- og fjernsynsselskaper.

Bakgrunn

Han vokste opp på Grünerløkka i Oslo, i et usedvanlig rikt idrettsmiljø. Hans far var med i idrettsadministrasjonen, spesielt innenfor skøyte- og sykkelsporten. Bjørnsen ble en allsidig idrettsutøver i sine unge dager, men selv om han var 1. divisjonsspiller i håndball og senere oslomester i fotball (som keeper på Lyns old boys-lag), var det skøytesporten som fanget hans aller største interesse. Han var dominerende i de aldersbestemte klassene, og ble juniormester i 1951, blant annet i konkurranse med Knut Johannesen, Hroar Elvenes og flere andre senere stjerner. Ved opprykk til seniorklassen maktet han imidlertid ikke å innfri forventningene, og etter avlagt engelsk artium søkte han seg over til journalistikken, stadig med skøytesporten i fokus.

Sportsjournalistikk

Per Jorsett
Knut Bjørnsen (til venstre) sammen med reporterkollega Per Jorsett. Her er radarparet fotografert på Hamar i forbindelse med VM på skøyter 17. februar 1985.
Per Jorsett
Av /NTB / SCANPIX.

Vel 20 år gammel ble han i 1953 ansatt i VGs sportsredaksjon, hvor han arbeidet frem til 1962, det siste året som sportsredaktør.

I denne perioden tok Bjørnsen klart sikte på å bli skøytereporter i radio, og det er en kjent sak at han ved flere anledninger satt i en boks for seg selv på Bislett stadion med egen båndopptaker og «lekte» reporter. Disse prøvene ble sendt til daværende nyhetsredaktør i NRK, Karl C. Lyche, som i 1959 tilsatte Bjørnsen som frilanser, som assistent for Oddvar Foss under skøyteløpene. Våren 1962 tok Bjørnsen skrittet fullt ut og ble ansatt som programsekretær i NRKs sportsredaksjon. Hans egen bakgrunn som aktiv skøyteløper kombinert med hans evne til å se og kommentere, gjorde disse reportasjene til noe av det beste i sin sjanger. Gjennom en periode på over 30 år stod han for noen av de aller beste sportsreportasjene her i landet.

Naturlig nok var det hans skøytesendinger som vil bli husket best, men samtidig var han hovedreporter i svært mange friidrettsreportasjer, blant annet fra sju olympiske leker. Det var en stil, en fart og en farge over disse sendingene, som sterkt bidrog til at landets sportsinteresserte fjernsynsseere tok så godt imot det nye medium som 1960-årene kom til å by på.

TV-underholdning

Foto fra Kvitt eller dobbelt i 1990
Programleder Knut Bjørnsen sammen med to deltakere i Kvitt eller dobbelt.
Foto fra Kvitt eller dobbelt i 1990
Av /NTB.

Nettopp Knut Bjørnsens fine opptreden på skjermen bidrog til at han også fikk store oppgaver av NRKs underholdningsavdeling. Først og fremst vil man huske de mange spennende og interessante «Kvitt eller dobbelt»-programmene, som samlet en utrolig seerskare. I en periode var faktisk underholdningsavdelingen Bjørnsens viktigste arbeidsplass i NRK.

Det var ikke minst på grunn av underholdningsinnsatsen at han i sin tid ble tildelt Norsk Lytterforenings ærespris. Etter perioden i NRK, var Bjørnsen programleder for rene salgsprogrammer på kommersielle kanaler, blant annet demonstrasjoner av gryter og andre produkter til hjemmet. Han ledet også Lykkehjulet og ØnskebrønnenTV3, og var i 2007 dommer i TV 2-serien Isdans, en avlegger av Skal vi danse.

Tidsskrifter og bøker

Parallelt med sine radio- og fjernsynsoppgaver fortsatte Bjørnsen med mer skriftlige journalistoppgaver. I en treårsperiode var han redaktør av magasinet Motorliv, og han var medarbeider i flere ukeblader, men først og fremst produserte han en lang rekke bøker av ulike slag. De fleste har stoff fra idrettens verden, men hans forfatterskap omfatter også kriminalromaner, spørrebøker og biografier. Han var blant annet hovedredaktør for den offisielle OL-boken i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Han skrev også en betydelig bok om dans, og var æresmedlem av Norges Danselærer Forbund (NDF).

I sitt første ekteskap hadde Bjørnsen to barn, som begge var blant landets fremste alpinister i sine yngre år. Han var da også en av pådriverne da Norsk Alpingymnas ble opprettet i 1982, og var ved enkelte anledninger kommentator ved store internasjonale alpinkonkurranser.

Bjørnsen fikk konstatert kreft i bukspyttkjertelen i april 2008, og døde syv måneder senere.

Utgivelser

  • 13 år med Kuppern & Co (1963)
  • Skøytesportens tall 1964 (sammen med Per Jorsett) (1964)
  • Små stopp i stor verden (1966)
  • Fred A. Maier forteller til Knut Bjørnsen, (1968)
  • Helst mot urolig vær, (1969)
  • Skøytesportens stjerner (sammen med Per Jorsett), (1971)
  • Kvitt eller trøbbel. 1000 spørsmål og svar, (1988)
  • Dans! Dans! Eventyret om norske sportsdansere, (1990)
  • 100 år på glattisen: 30 år bak mikrofonen, (1992)
  • 70 år med vinter-OL, (1993)
  • Den offisielle boken fra de XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994, (1994)
  • Store norske sportsbragder i 1000 år (sammen med Per Jorsett), (1995)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg