Kant-Laplaces hypotese

Kant-Laplaces hypotese er to nå forlatte hypoteser om solsystemets dannelse, fremsatt av henholdsvis Immanuel Kant (1724–1804) og Pierre Simon Laplace (1749–1827) (se nebularhypotesen). Disse blir ofte feilaktig slått sammen.

Den sentrale ideen i Kants hypotese var at solsystemet begynte som en sverm av partikler i ro som tiltrakk hverandre, kolliderte og klumpet seg sammen til objekter som ble holdt sammen gjennom gravitasjon og kjemiske bindinger. Et hovedproblem med Kants hypotese er at den kan ikke forklare hvorfor alle planetene beveger seg i samme retning rundt Sola og hvordan månene oppsto.

Laplace antok at solsystemet startet som en sky av partikler med en varm, roterende sol i sentrum. Når Sola kjølnet, ville den trekke seg sammen, rotere raskere og kaste av seg sine ytre lag som klumpet seg sammen og dannet planetene. Laplace visste ikke om den kjernefysiske oppvarmingen av Sola som forhindrer at den trekker seg sammen.