Jurij Dombrovskij

Jurij Dombrovskij var en russisk forfatter og kritiker.

Under Stalins utrenskninger ble Dombrovskij arrestert fire ganger og tilbrakte tilsammen 17 år av sitt liv i fengsler, leirer og eksil.

Tidlige verker er romanene Imperiets undergang (Krusjenije imperii, 1938), Derzjavin (1. bok 1939) og Apen kommer etter hodeskallen sin (Obeziana prikhodit za svojim tsjerepom, 1959), skrevet i Alma-Ata i 1943–1958, der Dombrovskij først bodde i eksil og siden slo seg ned etter løslatelsen i 1943 fra sin tredje arrestasjon.

Romanen Oldsakskonservatoren (Khranitel drevnostej) som handler om utrenskningene i 1937, ble publisert i tidsskriftet Novyj mir 1964. En fullstendig separatutgave kom i Paris 1978, samtidig med romanen Fakultetet for unyttige ting (Fakultet nenuzjnykh vesjtsjej). Den kunne først utkomme i Sovjetunionen under perestrojka i 1988. I begge disse romanene skildrer Dombrovskij individets situasjon under Stalintiden. I den første er helten utlevert til omgivelsenes mistro og vold, i den andre vender forfatteren seg mot den sovjetiske grunnholdningen at det ikke finnes absolutte etiske normer, bare en sosialistisk hensiktsmessighet. Dombrovskij regnes i dag som en av 1900-tallets betydeligste russiske prosaforfattere.