Joanna Rubin Dranger

Dranger debuterte i 1989 med barneboken Arg! Nittiotalets argaste bok (norsk utgave: Sint! Nittitallets sinteste bok, 1992), fulgt opp av Ledsen! En helt vanlig historia (1992), begge skrevet med Anna Karin Cullberg.

Etter studier på Konstfack fra 1992 til 1995, ga hun ut tegneserieromanen Fröken Livrädd & kärleken (1999). I denne og den frittstående oppfølgeren Fröken Märkvärdig & karriären (2001, animert kortfilm i 2010) tok hun for seg små og store spørsmål i hverdagen til unge voksne, med utgangspunkt i sitt eget liv. Sistnevnte handler for eksempel om den noe kjepphøye Fröken Märkvärdig, som raskt finner ut at virkeligheten er hardere enn ambisjonene da hun kommer seg inn på kunstskole.

I 2005 kom tegneserieboken Askungens syster och andra sedelärande berättelser (norsk utgave, 2005: Askepotts søster og andre oppbyggelige fortellinger). Dette var en samling kortere serier, der tittelhistorien er preget av Drangers langvarige sympati for Askepotts styggere, slemmere og ikke fullt så vellykkede stesøstre.

I 2008 kuraterte hun utstillingen Fröken Livrädd på Sergelstorg (2008), og samme år kom den tredje «Frøken»-boken, Alltid redo att dö för mitt barn (2008). Trilogien er oversatt til norsk, som Frøken Livredd & kjærligheten (2000), Frøken Makeløs & karrieren (2001) og Alltid beredt til å dø for mitt barn (2009).

Dranger har også skrevet og illustrert en rekke andre barnebøker, blant annet seks bøker om Nell (2009–2010).

Siden 2007 har Dranger vært professor på Konstfack i Stockholm, hvor hun bor med sin familie.

I 2013 begynte hun å publisere Bildskolan i den feministiske nettavisen Fempers, et forsøk på folkeopplysning om stereotypiske skildringer av minoriteter innen visuell kommunikasjon. Dette ble videreført med Bilders makt i 2017, en nettportal som samler kunnskap og informasjon om bruk av rasistiske stereotyper, i samarbeid med forfatteren og kritikeren Moa Matthis.

I 2022 vendte tegneserieskaperen Dranger tilbake med den over 400 sider lange Ihågkom oss til liv (Husk oss til livet), utgitt parallelt på norsk og svensk, og belønnet med Nordisk Råds litteraturpris året etter. Dette var første gang prisen gikk til en tegneserie.

Her graver Dranger i sin egen familiehistorie, og presenterer denne ved hjelp av tekst, tegning, fotografier, brev og avisartikler, der resultatet blir en blanding av selvbiografi, slektssaga og familiealbum.

Hennes oldeforeldre var russiske jøder, som immigrerte til Sverige i 1906, på flukt fra voldelige jødeforfølgelser, de såkalte pogromene. I Sverige ble familien i løpet av to–tre generasjoner så godt integrert at Dranger først ble klar over at hun er jødisk da hun ønsket å konfirmere seg. Sakte, men sikkert innser hun også at grenen av familien som ble værende i Sovjetunionen ikke bare ble myrdet i pogromene eller i nazistenes Holocaust, men også visket vekk fra hennes egen families historie.

• tegneserier
• Sveriges litteratur
• roman

• Joanna Rubin Dranger
• Bildersmakt.se
• Presentasjon av Dranger hos Nordisk Råd