Jan Bull, født i Paris, sønn av Olaf Bull, norsk forfatter og sceneinstruktør. Debuterte som forfatter 1957 med diktsamlingen 13 dikt. Gav senere ut bl.a. diktsamlingene Den siste fuglen (1961), Sodoma (1964), En vanligvis godt underrettet kilde (1967) og Masker (1976) samt romanene Marianne (1959), Sommerfuglene (1960) og Døden ville lese Dickens (1981).

Debuterte som dramatiker 1964 med Balboas hjerte, oppført på Rogaland Teater, der han virket, særlig som instruktør, 1961–64. Fra 1965 arbeidet Bull som freelance, var 1969–71 fast knyttet til Nationaltheatret og viste her sitt utpreget selvstendige teatersyn. I klassisk og moderne repertoar var han som instruktør lydhør for spenningen mellom mennesker, bl.a. en stumspillets mester, som i oppsetningene av Gunnar Heibergs Gerts have og Kunstnere. Han var heller ikke redd for de store, dynamiske arrangementer som i Shakespeares Kong Lear. Bull var en av ildsjelene bak Hålogaland Teater i begynnelsen av 1970-årene, der han bl.a. instruerte Det er her æ hører tel og Æ er ikkje aleina. Han engasjerte seg også sterkt i Teater Ibsen i Skien, byen der han vokste opp, og var sjef ved teateret de to siste år av sitt liv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.