Faktaboks

Ivar Halvorsens skifabrikk
Forretningsadresse

Kruttverket, Nittedal

Stiftet
1950
Nedlagt
1984
Blåskia og Trysil-Knut
Blåskia og Trysil-Knut
Av .
Blåskia racing-ski
Blåskia konkurranseski i glassfiber med såle av polyetylen. Omkring 1980 var Blåskia brukt av konkurranseløpere, særleg kjernen i Oslos daværende største turrenn, Vidarløpet. Det var få utenom Oslofolk som gjekk på Blåskia, og så å si alle kjøpte dem hos Eldar Hagen sport.
Blåskia racing-ski
Av /Digtaltmuseum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Ivar Halvorsens skifabrikk var en industribedrift ved Kruttverket i Nittedal. Blå-skia fra skifabrikken ble et begrep og et merke som utkonkurrerte skifabrikkens opprinnelige merke: Snøgg!

På beina til stjerneløpere ble Blå-skia et vinnermerke, og med gilde farger og dekor ble nye standarder satt for hvordan ski kunne se ut.

Etablering

Ivar Halvorsen hadde arbeidet for sin onkel Bjørn Ullevoldsæter ved Ullevoldsæter skifabrikk fra 1931 til han startet for seg selv i 1950. Den nye fabrikken lå like i nærheten av Ullevoldsæters fabrikk ved Kruttverket i Nittedal.

Snøgg!

De to første årene var bedriften et snekkerverksted, men fra 1952 ble det utelukkende produsert ski. Halvorsen satset på langrennsski, og produserte turski og racingski, samt hoppski.

Det første merket het Snøgg og var treski som ble lakkert og dekorert med en blå stripe oppå. Emblemene ble utarbeidet av kunstneren Borghild Ruud.

Blå-ski

Halvorsen solgte sine ski gjennom direkte avtale med ulike sportsbutikker. Han var hele tiden opptatt med tekniske forbedringer i produksjonen og av skiene. Fra 1955/1956 satset han utelukkende på langrennsski. Halvorsen var genuint opptatt av skienes egenskaper og utviklet en smalere ski med mer bøy i tuppen enn det som var vanlig. I tillegg malte han hele skia blå med hvit dekor. Limte ski hadde vært i stadig utvikling helt fra 1930-tallet.

Både de tekniske forbedringene og utseendet utfordret det tradisjonelle synet på hvordan ski skulle se ut i Norge. Produksjonsmetodene fra 1955 var nye og epokegjørende. Heldigvis for Halvorsen fikk han god reklame for skiene sine ved at kjente løpere tok medaljer på dem både i langrenn og skiskyting. Den nye overflaten som var blå med hvit dekor, og ikke lakkert tre, gå opphavet til begrepet Blå-ski. Merket Snøgg forsvant.

Fabrikken på sitt største

I 1964/1965 ble det produsert 4000 par Blå-ski. Hjemmemarkedet hadde vært viktigst, men så økte eksporten spesielt til Canada og USA. Ny fabrikkbygning ble reist på kort tid i 1966, og i 1974 var produksjonen steget til 9000 par per år med 10 ansatte.

Glassfiberrevolusjonen fant sted i 1974. Slalåmski hadde lenge hatt såler og fargerike overflater av kunststoff. Langrennsskiene var mye mer preget av tradisjoner og konservativ oppfatning av hvordan de skulle se ut og fungere. Blå-skia prøvde seg fram og fant en metode med trekjerne og kunststoff-såle og overflate som fungerte bra. Gjennom flere utviklingstrinn hadde det vist seg at limet var av en kritisk faktor, så også denne gangen. Produktspekteret ble nå redusert til tre typer:

  • Racing – en smal konkurranseski
  • Langrenn – med innsving
  • Turlangrenn – en tradisjonell markaski

Avvikling

Ivar Halvorsen gjorde som sin onkel Bjørn Ullevoldsæter. Da han nådde pensjonsalderen avviklet han bedriften. Fabrikken stengte i 1985.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fra Ullevoldsæter til Blå-skia. Ivar Halvorsen om sitt virke som skimaker i Nittedal fra 1931 til 1985. Nittedal Historielag skriftserie nr. 3, Nittedal 2000

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg