Innflytelsesrikt band etablert i Glasgow 1965, sentrert rundt musikerne Robin Williamson (f. 1943) og Mike Heron (f. 1942) fra Edinburgh. Debuterte som trio sammen med Clive Palmer (1943-2014) med albumet The Incredible String Band (1966). Deretter fulgte seks album på fire år, først som duo, og etter hvert som kvartett, sammen med kjærestene Rose Simpson og Licorice McKechnie. Disse utgivelsene var i all hovedsak akustiske, med skotsk folkemusikk som et fundament, men med inspirasjon og instrumenter fra hele verden. Incredible String Band (ISB) ses ofte om en forløper for den seinere «verdensmusikk»-bølgen. I 1968 kom The Hangman’s Beautiful Daughter og Wee Tam and the Big Huge (sistnevnte både som dobbeltalbum og som to enkeltalbum), og disse trekkes ofte fram som de mest vellykkede. I 1969 spilte ISB på Woodstock-festivalen. Blant deres største fans var Led Zeppelin.

Fra 1970 utviklet ISB seg i en litt annen retning. Bandet gikk fra Elektra til Island Records, begynte å samarbeide med en eksperimentell teater- og dansegruppe, hvorfra Malcolm LeMaistre ble rekruttert som erstatning for Simpson, og elektriske instrumenter fikk gradvis større innpass. Albumet Liquid Acrobats As Regards The Air (1971) er kanskje det beste eksemplet fra denne tiden. Fram mot oppløsningen i 1974 gav de ut ytterligere tre album, etter hvert som sjumannsband.

ISB var preget av et fruktbart og til dels spenningsfylt forhold mellom to sterke personligheter. Herons komposisjoner kan til dels virke enklere, og tekstene mer naivistiske enn Williamsons intrikate melodier og særegne sangteknikk. Begge kombinerer imidlertid humor med en interesse for religion og mytologi fra hele verden, selv om mange sanger også tar for seg temaer som kjærlighet og natur. De ble involvert i Scientologikirken fra rundt 1968, ifølge samtidige uttalelser fordi denne nye religionen ivaretok det religiøse mangfoldet de var opptatt av, samtidig som den var praktisk orientert. Innflytelsen fra scientologi er synlig i enkelte sanger, f.eks. «Seagull» fra Earthspan (1972), men elementer fra keltisk, indiske og andre religioner er også til stede, preget av Williamsons, Herons og, etter hvert, LeMaistres personlige og eklektiske tilnærminger.

Heron, og særlig Williamson, har også mange soloutgivelser bak seg, Williamson bl.a. med The Merry Band på 1970-tallet, og seinere med fortellinger, keltisk harpe og sang/gitar. Siden 2000 har han også utgitt tre album med dikt og sanger på selskapet ECM, den siste (The Iron Stone) i 2006.  Heron og Williamson samlet en ny ISB-besetning i 1997, og fra 2000 spilte de også sammen med Clive Palmer. Williamson sluttet imidlertid i 2003. Heron og Palmer fortsatte å spille sammen til 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.