Ian Curtis

Curtis vokste opp i Macclesfield i Cheshire, England, med en far som jobbet i politiet og en hjemmeværende mor. Han hadde et talent for skriving og poesi, og allerede i 11-årsalderen fikk han et skolestipend på grunn av dette. Han var likevel ikke særlig interessert i skolearbeid, og avsluttet skolegangen etter ungdomsskolen.

Den første jobben han fikk var i platebutikken Rare Records i Manchester. Her utvidet han sin kunnskap om musikk. Han favorittartister og inspirasjonskilder var blant annet Iggy Pop, David Bowie og Velvet Underground. Etter å ha jobbet i platebutikken, arbeidet han for kommunen som miljøarbeider i mange år.

Curtis ruset seg mye fra ung alder, han likte utfordringer og risikofylte aktiviteter. Fra ungdomsårene hadde han selvmordstanker og så opp til artister som Jim Morrison, som døde tidlig.

Han var barndomsvenn med Deborah Woodruff, som etter hvert ble kjæresten hans. De giftet seg i 1975 og fikk datteren Natalie i 1979.

I løpet av de siste månedene av livet flyttet han fra sted til sted og hadde stadig pengeproblemer. De siste to årene hadde han et forhold til to kvinner; kona Deborah Curtis og en kjæreste som het Annik Honoré, som var sammen med ham på konserter og turnering.

I tillegg til Ian Curtis bestod Joy Division av Bernhard Sumner, Peter Hook og Stephen Morris. De møtte hverandre på en Sex Pistols konsert. Opprinnelig var bandnavnet Warsaw, men fordi et band i London på samme tid hadde navnet Warsaw Pact måtte de forandre bandnavn. Joy Division henspiller på «gledesdivisjonen», en sex-slave-avdeling i en av Nazi-Tysklands konsentrasjonsleire.

Joy Division var aktive fra 1976 og spilte bare inn to hele studioalbum: «Unknown Pleasures» i 1979 og «Closer» i 1980.

Etter Ian Curtis' død dannet bandmedlemmene New Order, med Peter Hook som vokalist og Gillian Gilbert som nytt medlem.

Curtis ble diagnostisert med epilepsi i 1979. I følge Deborah er det sannsynlig at han hadde epilepsi i ungdomsårene, som tydelig forverret seg det siste halvannet året han levde. Deborah forteller i sin bok om livet med Ian, Touching from a distance, at han falt om og ristet under en konsert etter at han var utsatt for blinkende lys. Både denne og andre ganger trodde personene rundt ham at anfallene skyldtes flashbacks etter rus, men det dreide seg mest sannsynlig om epilepsianfall.

På scenen brukte Curtis kraftige armbevegelser, som kan tolkes som en måte å etterlikne epileptiske anfall på. Han brukte epilepsien og depressive tanker i musikken, sceneshowet og tekstene han skrev for Joy Division. Paradoksalt nok var det også dette som gjorde ham til en høyt respektert artist, et ikon.

Curtis begikk selvmord i 1980, i en alder av 23 år. Han ble kremert i Macclesfield Crematorium og Deborah Curtis satte inskripsjonen Love Will Tear Us Apart på gravstenen, som i tittelen på en sang han angivelig skrev til henne.

Control (2007) er basert på Deborah Curtis' bok Touching from a distance, og er regissert av Anton Corbijn, som mange år tidligere hadde jobbet som fotograf for Joy Division.

Curtis er også portrettert i filmen 24 Hour Party People (2002), et britisk komedie-drama om musikkmiljøet omkring Manchester i perioden 1976–1992. Manus: Frank Cotrell Boyce. Regi: Michael Winterbottom.

• Joy Division

• Joy Divsion
• The Guardian: Joy Division's Ian Curtis commits suicide
• Independent: Dark star: The final days of Ian Curtis by his Joy Division bandmates

• Curtis D. (ed., 1995). Touching from a distance — Ian Curtis and Joy Division. Faber and Faber Limited
• Tuft M., Gjelsvik B. & Nakken. K.O. (2015). Ian Curtis: Punk rock, epilepsy, and suicide. Epilepsy & Behavior.
• Waltz M., James M. (2009). The (re)marketing of disability in pop: Ian Curtis and Joy Division. Pop Music
• Middles M. & Reade L. (eds., 2006). Torn apart: the life of Ian Curtis. London: Omnibus Press