Herihor

Herihor startet som visir under Ramses 11, og kontrollerte det sørlige Egypt på vegne av kongen. Kongen selv hadde sitt hovedsete i elvedeltaet i nord, hvor indre stridigheter og stort press utenfra var i ferd med å føre landet ut i borgerkrig og en langvarig økonomisk krise.

Som et resultat av dette fikk Herihor nærmest herske enerådig i Teben i sør. Maktposisjoner som tidligere hadde vært betjent av flere ble nå samlet i Herihors hånd. Han var både yppersteprest for Amon i tempelet i Karnak, militær general og visekonge av Nubia. I tempelet i Karnak har han etterlatt seg navnet sitt skrevet i kongelige kartusjer, noe som så å si var ensbetydende med å utnevne seg selv til konge.

Som tronenavn brukte han sin tittel som prest: Hemnetjer-Tepenamon («den fremste av guden Amons tjenere»). Kartusjer med Herihors navn er imidlertid ikke funnet utenfor tempelet hvor han selv var yppersteprest, og Herihor ble aldri offisielt konge. Fra beretningen om Wenamon vet vi imidlertid at nabolandene mot øst betraktet Herihor som en viktigere maktfaktor enn kongen selv.

Herihor var av libysk avstamning. Kongene i det 20. dynasti (cirka 1190–1077 fvt.) hadde bygget opp en stor armé av leiesoldater fra de libyske stammene i vestørkenen. Disse ble raskt integrert i det gammelegyptiske samfunnet, og steg i gradene i militæret. De som nådde toppen utgjorde etter hvert en betydelig maktfaktor i landet, og i det 21. og det 22 dynasti var det hovedsakelig disse familiene som styrte Egypt. Herihor var antakelig den første av en rekke libyske preste-generaler som styrte det sørlige Egypt i det 21. dynasti (rundt 1076–944 fvt.). Piankh var en annen slik hersker, men det er usikkert om han regjerte før eller etter Herihor.

Herihors grav har aldri blitt funnet. Den polske arkeologen Andrzej Niwinski har lett etter graven siden slutten av 1990-tallet. Niwinski besøkte Norge i 2010, og holdt en forelesning om sine teorier ved Historisk museum i Oslo.

• Det gamle Egypt
• Det gamle Egypts historie

• Artikkel i Morgenbladet om Niwinskis besøk i Oslo i 2010

• Broekman, G. P. F. (2012). The Theban high-priestly succession in the first half of the Twenty-First Dynasty. Journal of Egyptian Archaeology, 98, 195-209.
• Egberts, A. (1997). Piankh, Herihor, Dhutmose and Butehamun: a fresh look at O. Cairo CG 25744 and 25745. Göttinger Miszellen, 160, 23-25.
• Kitchen, K. A. (1996). The Third Intermediate Period in Egypt (1100-650 B.C.). Warminister: Aris & Phillips.
• Lichtheim, M. (1976). The report of Wenamun i Ancient Egyptian literature, bind II: The New Kingdom. Los Angeles: University of California Press.