Helle debuterte med den eksperimenterende kortprosasamlingen Eksempel på liv (1993), hvor hun gjennom bruk av forskjellige genrer og stilelementer beskriver ensomme og isolerte menneskers forsøk på kontakt med andre.
Med novellesamlingen Rester (1996) fikk Helle sitt store gjennombrudd. På samme måte som i hennes neste novellesamling, Biler og dyr (2000), undersøker Helle her kriser og sammenbrudd i hverdagslivet. I en nøktern og minimalistisk stil fremstiller Helle livet og vreden og sorgen under det vanlige livets overflate.
I Helles første roman Hus og hjem (1999) fortelles historie om Anne, som reiser tilbake til sin heimstavn, hvor hun mistet sine foreldre, etter mange år i storbyen. På det ytre plan skjer det ikke mye i historien, og gjennom fortellingen virker Anne til å være en tilskuer til sitt eget liv, en avmakt som skjuler hennes ennå ikke erkjente traume etter foreldrenes død.
I Forestillingen om et ukompliceret liv med en mand (2002) spiller døden og ønsket om et annet liv en sentral rolle hos hovedpersonen Susanne. Hun vil gjerne leve et alminnelig liv med den arbeidsløse mannen Kim som drømmer om å bli forfatter. Da Susannes gravide venninne flytter inn går samlivet i oppløsning. Her blir Susannes hverdagsfokus en måte å gjemme seg for livets kaos og kompleksitet.
I romanen Rødby-Puttgarten (2005), som fikk den høythengende danske Kritikerprisen, følger leseren livet til søstrene Tine og Jane som får jobb som parfymeselgere på båten mellom Danmark og Tyskland på 1980-tallet. Tidsbeskrivelsen av Provinsdanmark knyttes sammen av hverdagstristesse i Janes erindring fra et liv som aldri helt kom i gang.
Den 42-årige hovedperson i Ned til hundene (2008) har forlatt sin mann og reiser bort. Hun møter to fremmede som tar henne inn i deres hjem. I dette nullpunktet av alminnelighet og provinshverdag finner hun tilbake til seg selv.
Den unge Dorte i romanen Dette burde skrives i nutid (2011) lever et uavklart liv, hvor hun driver rundt i København, mens hun burde studere. Hun forsøker å etablere et liv for seg selv, men klarer ikke å trenge igjennom sin egen ubesluttsomhet. I 2012 fikk Helle Helle prisen De gyldne laurbær for boken.
I romanen Hvis det er (2014) treffer hovedpersonene Roar og kvinnen Vejmand hverandre i skogen, hvor de begge har gått seg vill. De overnatter i de fri, hvor de forteller hverandre om sitt liv i en historie som er like deler trist, komisk og fylt med ensomhet og livslengsel.
Romanen de (2018) forteller om forholdet mellom en datter og hennes mor. Moren er syk og skal snart dø – og vi følger det siste året i deres forhold. Boken vender tilbake til 1980-tallets Rødby, hvor flere av Helle Helles andre bøker også foregår, og forbinder seg med den samme kulturen. Beskrivelsen av moren og datterens forhold er fylt med sorg og forsøk på å leve livet på tross av bevisstheten om en dødelig sykdom. Boken er nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2019.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.