Haugesunds Dagblad var en høyreavis som utkom i Haugesund fra 1912 til 1972. Da avisa gikk inn, ble Haugesunds Avis den eneste gjenværende avisa i Haugesund.
Haugesunds Dagblad
Peter Valvik (bildet) var født i Mandal i 1895, kom til Haugesunds Dagblad som journalist i 1921 og overtok som redaktør 1. november 1922. Han gikk av i august 1961, altså omtrent 40 år seinere, og døde i 1968. I hans tid gikk det jevnt framover med Haugesunds Dagblad. Som pensjonist hadde Valvik sin egen kommentar til dette da han i et tilbakeblikk i 1962 slo fast at «verken Jynge eller Friid Andersen fant den lokale tonen». Etter at Valvik gikk av, begynte avisens økonomiske problemer.
Historie
Etter en tid i Karmsundsposten lanserte boktrykker Søren Anton Nilssen sin egen avis i november 1880. Haugesunds Budstikke kom to ganger i uken og skiftet navn til Haugesunderen i 1884. Avisen var ikke knyttet til noe bestemt politisk parti. I 1912 ble Haugesunderen solgt til et aksjeselskap som dro i gang Haugesunds Dagblad med seks utgaver i uken.
Politisk markerte Haugesunds Dagblad seg som frisinnet og konservativ, og medlemmene av den første generalforsamling besto av en rekke skipsredere og andre framtredende borgere.
Den startet som dagsavis med et opplag på 4000 og den første redaktøren, Gerhard Jynge, fortalte seinere at han «skrev åpningsartikkelen på en pakkasse i farver Steens bakgård, i to ytterst små og spartansk utstyrte rom». Jynge sluttet året etter og ble etterfulgt av Audun H. Telnæs, som var redaktør til 1919. Han fikk ganske snart oppleve å komme i nye lokaler i Strandgata. I 1917 ble det også anskaffet settemaskin og rotasjonspresse. Denne begivenheten ble markert med et kjempenummer på 70 sider.
I 1922 ble Peter Valvik redaktør, og han kom til å sette sitt sterke preg på Haugesunds Dagblad til han gikk av i 1961.
I 1927 gikk bladet over til morgenavis. I 1938 kunne man så flytte inn i et nytt avishus i Torggata, der det blant annet var installert en ny 16-sidig flerfargepresse.
Brann og forsøk på omlegging
I årene etter andre verdenskrig ble det etter hvert tydelig at Haugesunds Dagblad var i ferd med å tape konkurransen med Haugesunds Avis. I 1947 ble bladets lokaler herjet av en brann som gjorde store skader. Ifølge en oppsummering bladet gjorde i 1972, ble det slått fast at «opplaget vokste og nådde sitt maksimum i 1960 da det var bortimot 13 000». Deretter er det åpenbart at vanskelighetene har begynt å tårne seg opp: «Inntektene stagnerte mens utgiftene økte i sterkt tempo.»
Et forsøk på en drastisk omlegging ble til slutt gjennomført. 7. februar 1972 utga et nytt selskap, A/S Avisdrift, en helt ny tabloid- og offset-avis, trykt i 20 000 eksemplarer. I en optimistisk tone gjorde man det klart at dette skulle «innlede den nye æra for Haugesunds Dagblad». Det holdt bare en kort tid. Thor Osland måtte innse at han var siste redaktør i Haugesunds Dagblad, og i november samme år kom siste nummer av Haugesunds Høyre-avis.
Fakta
- Haugesunds Budstikke: første nr. 1.11.1880, første utg. Søren Anton Nilssen. Siste nr. 2.8.1884.
- Skiftet navn til Haugesunderen: første nr. 6.8.1884, siste nr. 5.6.1912.
- Haugesunds Dagblad: første nr. 8.6.1912, foreløpig siste nr. 31.12.1942.
- Utkom 4.1.1943–30.8.1945 sammen med Haugesunds Avis under tittelen Haugesunds-Pressen.
- Første nr. etter krigen 1.9.1945.
- Siste nr. 17.11.1972.
Opplag
- 4000 (1932)
- 8427 (1950)
- 12 514 (1960)
- 11 412 (1969)
- 8946 (1971)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.