Harry F. Harlow

Harlow tok PhD ved Stanford University i 1930 etter å ha studert under Lewis Terman som utviklet Stanford-Binet IQ Test. Harlow fikk et professorat ved University of Wisconsin-Madison der han bygde opp det dyrelaboratoriet som skulle bli berømt for sin forskning på rhesusaper som vokste opp med surrogatmødre.

Før disse studiene studerte han læring og hukommelse hos rhesusapene. Her utviklet han Wisconsin General Testing Apparatus (WGTA) og oppdaget at apene utviklet spesielle strategier for å løse testene som han senere kalte «learing sets» eller «learning to learn».

Harlow var avhengig av tilgang på aper til sine studier. Han etablerte derfor en apekoloni og lærte på den måten hva aper trengte i den daglige omsorgssituasjonen hva angår mat og stell. Harlow og studentene oppdaget at det var stor forskjell på apebarna mellom de som vokste opp med sine mødre og de som vokste opp i kolonien uten sine mødre. Det viste seg at de siste var sosialt avvikende og at de klenget på tøyhåndklær som de hadde tilgang til i kolonien.

På denne tiden pågikk det en debatt der B.F Skinner utfordret John Bowlby om hvor viktig mødre er for utviklingen av spedbarnet og hvilken virkning fysisk kontakt mellom mor og barn har på denne utviklingen.

Erfaringene fra kolonien og den pågående debatten førte til at Harlow undersøkte nyere studier av effekter av institusjonalisering av barn og den sorg og lidelse man observerte etter at barn ble separert fra sine mødre. Dette førte til de mest kjente av Harlows eksperimenter: Bruken av surrogatmødre og studiet av mor-barn tilknytning (bonding).

Harlow laget surrogatmødre av ståltråd og trespiler. Apebarna viste gjenkjenning av sin surrogatmor og foretrakk denne fram for andre surrogatmødre. Han utvidet eksperimentet med å lage en surrogatmor med tøyputer og undersøkte om apebarna foretrakk ståltrådmoren eller tøymoren. Eksperimentet hadde to forskjellige betingelser der den ene var med en ståltrådmor som holdt en bolle med mat og tøymoren uten mat. Den neste betingelsen var motsatt der tøymoren holdt matbollen og ståltrådmoren holdt maten. Resultatene viste at apeungen klamret seg til tøymoren under begge betingelsene.

Senere eksperimenter viste at apeungen brukte surrogatmoren som base for utforskning og at den vendte tilbake til denne når den følte usikkerhet. Når surrogatmor ikke var tilstede viste ungen sterk angst og ble sittende å suge på tommelen. Studiene var en sterk støtte til Bowlbys teori om viktigheten av tilknytning mellom mor og barn.

Kritikerne av studiet pekte på at Harlow overdrev overføringen av denne kunnskapen til mennesket siden klenging på mødre har forskjellige funksjoner hos de to artene.

• psykologi
• tilknytning
• John Bowlby
• psykologiens historie