Faktaboks

Erling Hauger

Bjørn Bruse, Arne Refs

Født
3. august 1899, Oslo
Død
19. april 1993, Bærum
Levetid - kommentar
Oppvokst i Skien
Bokomslag «Elgene» 1924
Haugers speiderbøker veksler mellom speiderbevegelsens høye idealer og handlingsdrevne spenningsintriger. I Elgene (1924) er de ti fortellingene bygget opp for å belære leserne om de ti paragrafene i «Speiderloven».
Av /Steenske forlag.

Erling Hauger var en forfatter, oversetter og redaktør som sto bak flere av speiderbøkene som kom ut i mellomkrigstida.

Han skrev guttebøker i eget navn og under pseudonymene «Bjørn Bruse» og «Arne Refs». Som oversetter brukte han også pseudonymet «Thor Iversen». Hauger kom tidlig med i speiderbevegelsen, og en stor del av hans litterære virke er knyttet til speiding. Han skrev egne bøker, oversatte bøkene om speiderhelten Ned Nestor, og var redaktør av speidertidsskriftene Speideren 1923–1941 og Lederen 1927–1941. Hauger skrev også jubileumsberetningen Norske Speidere – Norsk Speidergutt-Forbund gjennem 25 år (1936).

I bøkene sine forener Hauger speiderbevegelsens idealer om lojalitet og kameratskap med fortellinger drevet av ytre spenningsintriger, slik som møter med forbrytere. I På speidertokt (1928) må en speiderpatrulje hindre en utenlandsk sabotasjeaksjon mot salpeterfabrikken på Rjukan. I Magnus rømmer (1934) forenes flukt og personlig utvikling, i tråd med dannelsesromanens hjemme-ute-hjemme-mønster. Hovedpersonen rømmer fra en oppfarende stefar, men etter en rekke dramatiske opplevelser, kommer han på bedre tanker og vender hjem.

Hauger var magister i litteraturvitenskap, og arbeidet som lektor inntil 1938. Han var også med i redaksjonen for Den norske turistforenings årbok noen år på 1930-tallet, og redigerte en guttespalte i Illustrert familieblad noen år.

Forfatterskap

  • Eventyrblod. En bok om speidergutter, Norge og frisk luft (1924)
  • «Elgene». Fortelling fra speiderlivet (1924)
  • Speidereventyr (1925)
  • Bjørnepatruljens ildprøve (1926)
  • «Lille Bjørn». En fortelling om indianergutter (1927)
  • «En engelsk idealist : Wordsworth» I: Edda : nordisk tidsskrift for litteraturforskning, 1927
  • På speidertokt (1928)
  • Middelskolegutter. På skole og på tur (1928)
  • Per speider (1929)
  • Speiderne seiret. En småbyfortelling fra speidersakens første år i Norge (1929)
  • Tre gymnasiaster (1930)
  • De fire M’er (1930)
  • I speiderleir. Billeder fra en revepatruljes liv (1930)
  • De nye i klassen (1931)
  • På egen hånd. En beretning om to brødres eventyr i påsken (1931)
  • Far og jeg, 14 år, morer oss (1933)
  • Patruljeturen (1933)
  • Magnus rømmer. Guttefortelling (1934)
  • Norske Speidere – Norsk Speidergutt-Forbund gjennem 25 år (1936).
  • Ulf Brå. En liten roman for eldre gutter (1944)
  • Feriegutten (1944)
  • Solskinnsgjentene (1944)
  • Stifinnere. Fortellinger for 10–14 års gutter fra bygd og by (1945)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Harald Bache-Wiig. «Rømlinger : spenning og oppdragelse i noen guttebøker fra mellomkrigstida». I: Norsk barnelitteratur – lek på alvor. Cappelen akademisk, 1996. ISBN 8245600644
  • Studentene fra 1919. 1969. Side 69-70
  • Nils Parelius. «Speiderbøkene : et verdifullt innslag i ungdomslitteraturen». I: Jul i Romsdal, 1985
  • Nils Parelius. Minneord om Hauger. Aftenposten, 3. mai 1993
  • Birkeland, Risa og Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. Samlaget, 2018. 3. utgave. Side 110
  • Kari Skjønsberg. Eldre norsk barnelitteratur : en antologi. Del 2 : Norsk barnelitteratur 1900-1935. 1970

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg