Encrinus liliiformis Lamarck, 1801 fra Trias i Tyskland. Eksemplar med navn på dyrets deler. 

Originalfoto av Ghedoghedo, navn på delene laget av Chris the Paleontologist

This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license.

Fra Wiki Commons. fri

Encrinus, utdødd pigghudslekt i klassen sjøliljer. Særdeles vanlig i den triassiske "Muschelkalk" i Tyskland.

Lang stilk hvor leddenes anatomi forandrer seg oppover. Ganske liten krone med korte, udelte armer som har lange "pinnuler" til å filtrere vannet med.

Funn fra Kina indikerer at dyret kunne leve videre selv om stilken røk; den avrevne enden viser da videre vekst etter bruddet. Unge individer med slik skade kunne til og med feste seg til andre sjøliljer ved å krølle seg rundt deres stilk (Stiller 1999).

Encrinus levde i Jordens middeltid (triasperioden), og finnes relativt ofte med krone og armer intakt, noe som er uvanlig for sjøliljer. De fleste sjøliljer faller fra hverandre bare timer etter at døden har inntrådt.

Stiller, F. (1999):  Phenotypic variability, deformations and post-traumatic reactions of the stem of Encrinus cf.liliiformis Lamarck (Crinoidea) from the Middle Triassic of Qingyan, south-western China. Paläontologische Zeitschrift, 73, s. 303-318.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.