Eero Koivistoinen

Eero Koivistonen er en finsk jazzmusiker, saksofonist, komponist, bandleder, dirigent og arrangør, og var en sentral del av den finske generasjonen med jazzmusikere som brøt igjennom på 60-tallet.

Koivistoinen studerte først klassisk fiolin som tenåring, og studerte deretter saksofon samt komposisjon ved Sibelius-akademiet og ved Berklee College of Music i Bosten. Under studietiden ved Sibelius-akademiet gjorde han seg også bemerket i Helsingfors sin voksende jazzscene. Hans første band, som også bestod av trommeslager Edward Vesala og bassist Pekka Sarmanto, var blant de første i Finland til å utforske mulighetene som lå innen avantgarde- og frijazz.

Koivistoinen har også eksperimentert med og inkorporert elementer i fra andre sjangre, blant annet rock og psykedelia som del av det finske rockebandet Blues Section på deres selvtitulerte album i fra 1967, samt på sin egen albumdebut som bandleder, Valtakunta fra 1968, en utgivelse som også hadde bidrag i fra Juhani Aaltonen. Mot slutten av 90-tallet og utover 2000-tallet viste han en stadig voksende interesse for ulike afrikanske musikktradisjoner, noe som blant annet resulterte i innspillingen Eero Koivistoinen & Senegalese Drums, utgitt i 2000.

Eero Koivistoinen er en av grunnleggerne av UMO Jazz Orchestra, som han også var kunstnerisk leder for i fra 1996 til 1998. I 1967 ble han den første til å motta Georgi-prisen av den finske jazzfederasjoen Suomen Jazzliitto. Koivistoinen har også komponert musikk for teater og ballett.