Eduard Vilde, estisk forfatter; deltok aktivt i revolusjonene i 1905 og oppholdt seg under sin landflyktighet 1906–17 for en stor del i København. Vilde var en forgrunnsfigur ved realismens gjennombrudd i estisk litteratur omkring århundreskiftet. Han bygde sine bredt anlagte historiske romaner på samfunnsforholdene i Estland på 1800-tallet, som f.eks. i Mahtrakrigen (1902), om en kjent bondeoppstand i 1850-årene. I navnet er dette første del av en trilogi som fortsatte med Da Anija-karene drog til Tallinn (1903) og Profeten Maltsvet (1905). Hver del utgjør en selvstendig enhet; det er først og fremst tidsperioden og hovedtemaet, kampen mot føydalismen, som binder bøkene sammen. Vilde redigerte selv en utgave av Samlede verker i 33 bind (1923–35).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.