EØS-vareloven er en norsk lov som gjør EUs forordninger nr. 764/2008 og 765/2008 til en del av norsk rett. Forordningene regulerer medlemsstater i EU og EØS sin adgang til å forby markedsføring av varer som er lovlig markedsført i andre land, og innfører tiltak for å forhindre at nasjonale krav til godkjenning av varer svekker det frie varebyttet. Blant annet bestemmer forordningene at nasjonale myndigheter som vurderer å forby markedsføringen av en bestemt vare må gi beskjed til de som markedsfører varen om dette og gi en rettslig og teknisk begrunnelse.
Faktaboks
- Fullt navn
- lov om det frie varebytte i EØS
- Kortnavn
- EØS-vareloven
- Trådt i kraft
- 12.04.2013
- Lovdata-ID
- NL/lov/2013-04-12-13
Loven inneholder ingen egne regler om varer og markedsføring, men slår fast i §§ 1 og 2 at forordningene gjelder som norsk lov. Denne lovteknikken kalles inkorporasjon, til forskjell fra transformasjon.
Bakgrunnen for loven var at forordningene ble tatt inn i EØS-avtalens vedlegg II. Norge er forpliktet etter EØS-avtalen artikkel 7 til å gjøre forordninger som blir tatt inn i EØS-avtalen til en del av norsk rett. EØS-vareloven ble vedtatt for å oppfylle denne forpliktelsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.