Den internasjonale avtalen om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk

Den internasjonale avtalen om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, også kjent som The International Seed Treaty. Avtale om forvaltning av plantegenetiske ressurser, vedtatt på generalkonferansen for FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) 3. november 2001. Avtalen trådte i kraft 29. juni 2004 etter at flere enn 54 land hadde ratifisert den. 

Avtalen sikrer at store deler av de plantegenetiske ressursene verdens matforsyning er basert på, fortsatt vil være åpent tilgjengelige for forskning, undervisning og foredling. Genetiske ressurser er råmateriale for bioteknologi og annen forskning i landbruket.

Avtalen sikrer også at de internasjonale jordbrukssentrene under CGIAR, rådgivningsgruppen for internasjonal landbruksforskning, kan opprettholde sine lokale plantesamlinger som de har bevart på vegne av det internasjonale samfunnet. CGIAR-samlingene har stor betydning for utviklingen av materiale tilpasset behovet for fattige befolkningsgrupper i utviklingsland.

Avtalen innebærer også at bønders rettigheter blir sikret gjennom nasjonale tiltak i en egen artikkel om Farmers' Rights. Partene i avtalen forplikter seg til å bevare og sikre en bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser gjennom tiltak som forskning, overvåkning og drift av genbanker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.