Bhutan fikk sin første skrevne forfatning i 2008, etter at landet i en overgangsperiode fra 1999 hadde beveget seg fra å være et absolutt monarki i retning av et politisk system med mer folkelig deltakelse. Kongen nedsatte 2001 en forfatningskommisjon, som la frem et grunnlovsforslag i 2005. Et revidert forslag fra 2007 ble vedtatt og trådte i kraft sommeren 2008. ifølge den nye grunnloven er Bhutan nå et demokratisk konstitusjonelt monarki med et grunnlovsfestet topartisystem.

Statsoverhodet, kongen (Druk Gyalpo), må være etterkommer av den første kongen (den nåværendes tippoldefar, som kom på tronen i 1907), og han må overlate tronen til sin tronfølger når han fyller 65 år. Kongen sammenkaller parlamentet, og han utnevner statsministeren, landets religiøse leder (Je Khenpo) og øverste dommere, sjefene for forsvarsmakten og en del høyere embetsmenn etter anbefaling fra regjeringen eller andre rådgivende organer. Den lovgivende makt ligger hos et tokammerparlament, Chitshog, der det øvre kammeret er et nasjonalråd, Gyelyong Tshogde, med 25 medlemmer uten partitilknytning, hvorav 20 velges i enkeltpersonkretser og fem utpekes av kongen for en femårsperiode. Nasjonalrådet deltar i lovgivningsprosessen mye på samme måte som Lagtinget hittil har gjort det i Norge.

Det nedre kammeret i parlamentet, nasjonalforsamlingen (Gyelyong Tshogdu), kan ha inntil 55 medlemmer (47 etter valget i 2008), som velges på partilister i direkte valg i enkeltpersonkretser for fem år. Politiske partier er tillatt, men ved valg til nasjonalforsamlingen er det bare de to partiene som oppnår flest stemmer i en første valgomgang som får delta i annen valgomgang og dermed kjempe om plasser i forsamlingen. Det partiet som får flest stemmer i denne valgomgangen, får automatisk regjeringsmakten. Ved valget i mars 2008 (som foregikk i én omgang, fordi bare to partier stilte lister) fikk Bhutans freds- og velstandsparti 67 % av stemmene og 45 av de 47 plassene i nasjonalforsamlingen.

Den utøvende makt ligger hos regjeringen, Lhengye Zhungtshog, som ledes av en statsminister utpekt av kongen etter forslag fra majoritetspartiet i nasjonalforsamlingen. Ministrene må være medlemmer av nasjonalforsamlingen.

Hinduer med nepalesisk bakgrunn, som er konsentrert sør i landet, har dannet opposisjonelle partier i eksil (Nepal). Konflikten mellom de sørlige distrikter og resten av landet setter sitt preg på politikken og bidrar til en viss ustabilitet. Velferdspolitikken er lite utviklet.

Administrativt er Bhutan delt inn i 20 distrikter (dzongkhag). Sju av distriktene er inndelt i underdistrikter, og på laveste nivå er det grupper (gewog) av landsbyer.

I den nye grunnloven er rettsvesenet bygd opp på domstoler i tre instanser: Lokale distriktsdomstoler dømmer i første instans; dommer herfra kan ankes til en appelldomstol og videre til landets høyesterett. Kongen har anledning til å innvilge amnesti eller nedsette straffer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. mai 2009 skrev Odd Arve Manum

Det fremgår ikke av artikkelen om også kvinner nå har fått stemmerett. Det er jo interessant å vote.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.