Asbjørn Aavik

Asbjørn Aavik var en norsk misjonær og forfatter. Aavik fikk stor betydning som formidler gjennom romaner av forholdene på misjonsmarkene og arbeidet til norske misjonærer. Flere av hans bøker fikk en store leserskare og ble utgitt i store opplag. Aavik utga også mer dokumentariske og analyserende arbeider om misjon.

Han var født i Spangereid i nåværende Lindesnes kommune og mistet både sin mor og far tidlig. Det var hendelser som preget ham sterkt og som ble viktige også for hans kristne tro. Fra 1921 til 1926 gikk han på Fjellhaug misjonsskole på Sinsen i Aker (senere Oslo). I 1928 reiste han ut som misjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband til Kina, der han var virksom ved flere misjonsstasjoner. I en periode arbeidet han sammen med forfatteren og misjonæren Marie Monsen. Han fortsatte, med et avbrudd fra 1935 til 1938, som misjonær i Kina fram til 1946. I årene 1935 til 1938 var han i Norge som forkynner. Oppholdet gjorde også at han ble opptatt av hvordan han kunne formidle erfaringene fra misjonsmarken på en levende måte til støttespillere hjemme også mens han var ute på misjonsmarken.

Etter revolusjonen i Kina ble han i 1952 sendt ut av Misjonssambandet til Taiwan. Her fantes det både store grupper av flyktninger fra fastlands Kina og en lokal befolkning. Aavik ble på Taiwan fram til 1970. Han behersket godt kinesisk og ledet et felles luthersk presteseminar fra 1960 – 1963. Det var utfordrende oppgaver der han kom til å stå midt i de store spenninger som fantes både rundt politikk og i misjonsbevegelsen.

Aavik hadde et omfattende forfatterskap. Hans erindringer utkom i tre bind (Roser i regn, 1977, Aks i modning, 1979, Grotid i storm, 1982). Forfatterskapet bærer preg av at han aktivt forsøkte å sette seg inn i og forstå kinesisk kultur og tenkemåte. Bøkene bidro til at misjonen fikk den støtten i Norge som den var avhengig av for å drive sin virksomhet på misjonsmarken.