Marie Monsen

Marie Monsen var en norsk misjonær som var misjonær i Kina fra 1901 til 1932. Hun var utdannet lærer ved Bergen Privatseminarium og sykepleier. Hun var en lederskikkelse i en protestantisk vekkelsen i Kina i 1930-årene. Marie Monsen var en forkjemper for kvinners stemmerett i Norsk Luthersk Misjonssamband, og i Kina for at kvinner skulle ut av hjemmene.

I Kina arbeidet Monsen i de nordlige og sentrale delene av landet blant annet sammen med den norske misjonæren Asbjørn Aavik. Misjonssambandets hovedvirksomhet var i provinsen Hubei i Laohekou området. Som kvinne hadde hun, i motsetning til menn, mulighet til å drive misjon og å gi helsehjelp i hjemmene. Innad i misjonen ble hun kalt Huskirkens mor.

Etter at Monsen sluttet som misjonær arbeidet hun i noen år som vekkelsespredikant, forfatter og med omsorg for sine foreldre. Hun inntok imidlertid standpunkter om dåp som brøt med kirkens og Norsk Luthersk Misjonssambands lære.

Monsen var en aktiv forfatter av kristen litteratur. Flere av hennes bøker kommer stadig i nye opplag og mange av dem er utgitt på flere språk. Marie Monsen er en av de mest kjente norske kvinne misjonærer. Det er reist et minnesmerke over henne på Solheim kirkegård utenfor Bergen.