Aleksandr Ostrovskij

Aleksandr Ostrovskij var Russlands mest betydelige dramatiker på 1800-tallet.

Den patriarkalske russiske kjøpmannsstand med sin selvgodhet, sine intriger og sine til dels rå seder ga stoff til de beste av hans over 50 skuespill, mange av dem komedier. Mens dramatikken i Russland på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet var dominert av oversettelser og russiske stykker etter mønster av vesteuropeisk teater, satte Ostrovskij seg som mål å skaffe russisk teater en grunnstamme av ekte russiske teaterstykker. Han arbeidet også for en profesjonalisering av teatrene og var en av grunnleggerne av Forbundet for russiske dramaforfattere og operakomponister.

Ostrovskijs mesterverk er Stormen (Groza, oppført 1859), en rystende tragedie om tsarens Russland og det skrikende behovet for sosiale reformer. Skuespillet ligger til grunn for Leoš Janáčeks opera Kát’a Kabanová. Av andre skuespill kan nevnes En klarer seg blant sine egne (Svoi ljudi – sotsjtomsia, 1850), Den fattige brud (Bednaja nevesta, 1851), Fattigdom er ingen last (Bednost ne porok, 1853), og Pleiedatteren (Vospitannitsa, 1858), Får og ulver (Volki i ovtsy, 1875) og det dramatiserte eventyret Snevit (Snegurotsjka, 1873), som Rimskij-Korsakov skrev opera over i 1881. Flere av stykkene hans er oppført i Norge, og Ein skøyars dagbok ble utgitt i norsk oversettelse i 1985.