Juhani Aho, finsk forfatter, het opprinnelig Johannes Brofeldt, men tok 1907 pseudonymet Aho som sitt virkelige navn. Han var prestesønn fra Savolaks, hvorfra han mottok sterke inntrykk av natur og mennesker, og ble i studietiden sterkt påvirket av de realistiske strømningene i skandinavisk og russisk litteratur. Senere studieopphold i Paris gjorde ham også til en ambassadør for fransk litteratur. Hans første verker var folkelivsskildringer, f.eks. Rautatie (Jernbanen, 1884), kanskje Ahos mest leste verk, senere psykologiske romaner fra middelklassen, Papin tytär (Prestens datter, 1885), Yksin (Ensom, 1890) og Papin rouva (Prestens hustru, 1893). Karakteristiske for Aho er også mindre fortellinger, f.eks. samlingen Lastuja (Sponer). Han skrev også flere store, romantisk fargede romaner, Panu (1897), Kevät ja takatalvi (Våren og senvinteren, 1906) og Juha (1911). Æresdoktor ved Universitetet i Helsingfors 1917.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.