Aichi E13A (alliert kodenavn: Jake), japansk enmotors treseters rekognoseringsfly (sjøfly), det mest tallrike japanske fly av sin type brukt under den annen verdenskrig. Ble i utstrakt grad og brukt til eskorte av konvoier.

San Diego Air & Space Museum Archives. Begrenset gjenbruk

E13A fløy første gang i 1938, og ble tatt i bruk av den japanske marinen i 1941. Det ble brukt i kamp første gang mot slutten av 1941, og fløy rekognoseringsoppdrag under angrepet på Pearl Harbor 7. desember samme år. I alt ble over 1400 produsert frem til 1945, og flytypen ble brukt både fra krigsskip (fra katapulter) og landbaser helt frem til slutten av krigen. E13A hadde god rekkevidde, og kunne være på patrulje i opptil 15 timer i strekk. Noen varianter ble og utstyrt med en 20 mm kanon under skroget for bruk mot sjømål.

Varianten E13A1a var utstyrt med en Mitsubishi Kinsei 43 14-sylindret stjernemotor med en ytelse på 1080 hk, utrustet med en 7,7 mm mitraljøse på fleksibel montasje i enden av cockpiten og kunne bære en bombelast på opptil 250 kg. Vingespenn 14,50 m, lengde 11,30 m, maksimal startvekt 4000 kg, topphastighet 375 km/t ved 7150 fot (2180 m), marsjfart 220 km/t ved 6560 fot (2000 m).

  • Francillon, René J: Japanese Aircraft of the Pacific War, Putnam Aeronautical Books, 1987

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.