Abolhassan Bani-Sadr

Abolhassan Bani-Sadr var Irans første president i den islamske republikken etter revolusjonen i 1979.

Bani-Sadr ble arrestert i Iran tidlig på 1960-tallet for sin opposisjon mot sjahens regime. Han flyktet til Frankrike, og levde i eksil i Paris i perioden 1963–1979. I Paris ble han en en del av ayatollah Ruhollah Khomeinis følge, og ble Khomeinis nære venn og allierte. Fra Paris arbeidet de sammen for å undergrave og kaste den iranske sjahens regime.

Bani-Sadr vendte tilbake til Iran sammen med ayatollah Khomeini under den islamske revolusjonen i 1979. I 1979–1980 fungerte Abolhassan Bani-Sadr som finansminister og en kort periode utenriksminister. Bani-Sadr ble valgt til den islamske republikken Irans første president i 1980. Han var medlem av revolusjonsrådet til 1981.

Bani-Sadr skilte seg fra de andre lederne av revolusjonen med sin vestlige stil. Hans realpolitiske holdning, som blant annet ga seg utslag i motstand mot gisselaksjonen i den amerikanske ambassaden i 1979–1981 og motstand mot at presteskapet skulle ha sentrale politiske roller, førte snart til motsetning mellom Bani-Sadr og de religiøse lederne. Iraks invasjon av Iran i september 1980 skapte også store problemer for Bani-Sadrs presidentskap. I juni 1981 ble han avsatt, med Khomeinis godkjenning, men klarte å flykte.

Han fikk politisk asyl i Frankrike, og siden 1981 var han igjen bosatt i Paris. Der opprettet og ledet han det nasjonale iranske motstandsrådet. Bani-Sadr uttalte senere at han var skuffet over revolusjonens virkninger. Han hadde håpet at den islamske revolusjonen ville bringe demokrati og menneskerettigheter til Iran. Abolhassan Bani-Sadr døde i Paris i 2021.