Åse Ljones

Faktaboks

Åse Ljones
født
1954, Strandebarm i Hardanger
Åse Ljones broderi Bylgjer er utført i lin på isopor og finér. Det ble utstilt på Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling 2018 i Fredrikstad.
Broderi

Åse Ljones er en norsk tekstilkunstner og en original og selvstendig utøver i det norske tekstilmiljøet. Hennes broderier er taktile og har et grafisk uttrykk. Prosessen er langsom og Ljones visualiserer arbeidene før hun setter i gang.

Oppvekst og utdannelse

Ljones er født og oppvokst på Ljonestangen i Strandebarm, Vestland fylke. Faren var fisker og moren jobbet med gårdsbruk. Alle ressurser skapt på hjemstedet ble brukt, ikke noe gikk til spille. Bestemoren var ofte innom med garn, vev og nål og inspirerte henne til tekstilarbeid.

Ljones ble etter hvert bevisst på at det var håndverker hun ønsket bli. Senere fulgte studier ved Bergen Tegne- og Malerskole (1983–1984) og Statens høgskole for kunsthåndverk og design (1984-1989).

Kunstnerskap

Fiskeskinn

Som hovedfagsoppgave forsket Ljones på fiskeskinn. Hun oppsøkte gammel kunnskap og nedtegnelser. Etterpå fortsatte hun jobbe med fiskeskinn som materiale. Hun fikk mye oppmerksomhet for dette, spesielt da hun stilte ut Velstandslefser av fiskeskinn på oljefat. Et interessert publikum delte egne erfaringer med inspirasjon fra hennes arbeider.

Silke og gummi

Til UNESCO's utstilling Resirkulert materiale (1993) viste Ljones Selskapsveske for lukket selskap, laget av traktorhjulslange og barnesykkelhjul. I en overgangsperiode utførte hun en del arbeider i fiskeskinn og gummi og gikk deretter videre til broderi på silke i kombinasjon gummi. På Nordisk Textiltriennal 1992–1993 viste hun Vägen til visdom är ändlös, et stort teppe, i overkant av seks kvadratmeter, i gummi og silke med broderte spiraler av gul tråd.

I 1990 døde faren, 82 ½ år gammel. I sorgprosessen la Ljones fra seg alt annet arbeid. Med utgangspunkt i barndomsopplevelser begynte hun å arbeide med silke igjen. Som en hyllest til faren utførte hun Stillheita etterpå, et ni kvadratmeter stort teppe i gummi og silke med 82 ½ årringer i sting.

For arbeidet Snart nons mottok Ljones Norske Kunsthåndverkeres Kunsthåndverkprisen 1992. I midten av 1990-årene begynte hun å klippe tynne spalter av gummi. Ved å henge de dobbelt over hverandre oppsto en moaré-effekt da de kom i bevegelse.

Kvadrater, minimalisme og ekspresjonisme

Omkring 2005 arbeidet Ljones ofte med kvadraten som utgangspunkt, både som fysisk format for arbeidene, men også i komposisjonene. Det ble tatt helt ut i arbeidet Odel (2007) der 100 små kvadrater er blitt montert til én stor kvadrat.

Samtidig som Ljones' broderier er minimalistiske har de en ekspressiv kraft. I 2010-årene er broderier med bølger som beveger seg over flaten et typisk motiv. Ofte med fargesterk tråd på mørk bakgrunn. Fargebruken er unorsk og minner om sentralafrikanske brukstekstiler.

Ljones har en ubekymret innstilling til at hennes arbeider i gummi er forgjengelige og sier at "ein får glede seg over det medan det finst."

Hun er innkjøpt av Nasjonalmuseet, KODE 1 og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Utstillinger

Separatutstillinger (i utvalg)

  • Risør kunstpark, 2017
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1999
  • Galleri Ram, Oslo, 1996
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1991

Kollektivutstillinger (i utvalg)

  • Brown Grotta Arts, Connecticut, USA, 2017
  • Nasjonalmuseet, Oslo, 2014
  • «Essens», Kunstbanken, Hamar, 2010
  • «Collect», Victoria and Albert Museum, London, 2008

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eriksen, Helga G. (1998). Vegen mot visdom er endelaus : møte med Åse Ljones, Kunsthåndverk (1/1998)
  • Maurset, Benedicte (2019). Åse Ljones 2020, Åse Ljones
  • Danbolt, Gunnar mfl (2014). Helsingar : Åse Ljones, Åse Ljones
  • Hauger, Therese (2007). Åse Ljones 2007, Åse Ljones

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg