tvang, det å tvinge. Det er i forskjellige henseender tillagt rettsvirkning at noen ved vold, trusler eller andre utilbørlige midler har påvirket en annen slik at han handler under tvang.
I sivilrettengjelder at en viljeserklæring er ugyldig når den er fremtvunget ved vold mot person eller ved trusler som fremkaller grunnet frykt for noens liv eller helbred. Hvis det er brukt mindre grove tvangsmidler, er ugyldigheten betinget av at den annen part enten selv har utøvet tvang eller kjente eller burde ha kjent til forholdet, jfr. avtaleloven av 31. mai 1918 §§ 28–29.
Strafferett
Utøvelse av tvang kan videre være en straffbar handling, jfr. straffeloven av 22. mai 1902 § 222, som fastsetter at den som ved rettsstridig atferd eller trussel herom tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Den rettsstridige atferd kan være av hvilken som helst art, så vel fysisk (f.eks. mishandling) som psykisk. Handlingen er straffbar selv om den skyldige måtte ha berettiget krav på det som søkes fremtvunget. Trussel om anmeldelse for en straffbar handling kan være straffbar tvang når det etter forholdene må ansees utilbørlig å søke oppnådd noe ved et slikt middel; straffen er bøter eller fengsel inntil ett år. At en straffbar handling er begått under tvang, ansees som en formildende omstendighet som gir retten adgang til å nedsette straffen, § 56 nr. 1, jf. straffeloven av 2005 § 80 bokstav e (ikke i kraft).