komposisjon for klaviaturinstrumenter i fri, improvisatorisk utforming, med brede akkorder og virtuose løp og figurer. I likhet med beslektede komposisjonstyper som preludium og fantasi, etterfølges toccata ofte av en fuge (f.eks. Bachs berømte Toccata og fuge i d-moll. Oppstod i Italia på midten av 1500-tallet. Opprinnelig ble betegnelsen også brukt om fanfare-pregede komposisjoner for messingblåsere (f.eks. innledningen til Monteverdis opera Orfeo).