en fargeløs, litt seig væske som produseres av spyttkjertlene. Det inneholder 0,5–1 % løste stoffer. Inneholder bl.a. det slimaktige mucin, og hos noen arter, bl.a. menneske, enzymet ptyalin (amylase) som starter spalting av stivelse i maten. Spytt inneholder også komponenter som hemmer bakterievekst og dermed bl.a. motvirker tannråte.
Spytt dannes særlig i forbindelse med fødeinntak, og dets viktigste funksjon er å bløte opp maten og å løse noen av dens stoffer. Slik løsing gjør at smaksstoffer i fast føde kan virke på smakscellene (se smakssansen) og danne smaksfornemmelse. Mucininnholdet letter nedsvelgingen fra munnhulen. Mengde og sammensetning av spyttet som dannes under et måltid avhenger av matens sammensetning, bl.a. av væskeinnholdet.
Et menneske produserer vanligvis ca. 1–1,5 l spytt per døgn, mens en hest på tørrfôring kan produsere opptil 40 liter per døgn. Se for øvrig fordøyelse.