russisk politisk parti, dannet i 1901 som en ideologisk videreføring av narodnikene. Partiet var ledet av intellektuelle, men agitasjonen rettet seg i første rekke mot bøndene. Ifølge partiprogrammet gikk de inn for en deling av godseiernes jord mellom bøndene («den svarte deling») og en føderativ republikk bygd på alminnelig stemmerett. Sosialrevolusjonære stod bak flere politiske mord, blant annet på statsministrene Plehve (1904) og Stolypin (1911).
I 1917 var partiet den største sosialistiske grupperingen i Russland, og hadde viktige posisjoner i den provisoriske regjering. Bl.a. var Aleksandr Kerenskij justis- og senere statsminister og V. Tsjernov landbruksminister. Partiet sikret seg 419 plasser i den grunnlovgivende forsamling som ble valgt etter at bolsjevikene hadde tatt makten (mot bolsjevikenes 168). Venstrefløyen i partiet samarbeidet med bolsjevikene og var representert i Folkekommissærenes råd til de ble utstøtt på den allrussiske sovjetkongressen i juli 1918. I august samme år forsøkte et medlem å myrde Lenin, som ble såret, og partiet ble forbudt. En rekke av lederne ble henrettet i 1922.