Smaksaversjon er en form for læring der personen aktivt unngår inntak av mat som tidligere har vært forbundet med betydelig ubehag (typisk kvalme og oppkast).
Historie
Lært smaksaversjon ble først påvist i dyrestudier på 1960-tallet. Særlig kjent er psykologen John Garcia sine studier av rotters smaksaversjon. Garcia viste at rotter ekstremt lett lærer forbindelsen mellom mat/drikke med en bestemt smak og senere sykdom. En enkelt erfaring med en sik forbindelse kan være tilstrekkelig, og erfaringen kan være effektiv for læring selv når tidsgapet mellom smak og senere sykdom er flere timer. Dette viser at lært smaksaversjon er en overlevelsesmekanisme der rotter lærer å gjenkjenne og senere unngå giftige matsorter.
Mekanismer
Læringsmekanismene involvert i smaksaversjon er både klassisk og operant betinging. Ut fra klassisk betinging fungerer karakteristisk smak som en betinget stimulus. Ubehag eller sykdom er ubetinget stimulus. Senere møte med mat med samme karakteristiske smak medfører umiddelbart ubehag, en betinget reaksjon. Denne forståelsen kan suppleres med en analyse ut fra operant betinging: Erfaring med mat som tidligere er forbundet med ubehag/sykdom, fører til unngåelse av maten (avoidance).
Betydning
Hos mennesker er smaksaversjon observert i mange sammenhenger. Et velkjent eksempel er kreftpasienter som mottar cellegiftbehandling, og som en følge av behandlingen opplever kvalme og oppkast. Dette gjør at pasientene vil kunne forbinde sykdomssymptomene med det siste måltidet de spiste før behandlingen, noe som gjør at behandlingen kan medføre en utilsiktet aversjon mot matinntak. Avmagring er en uheldig konsekvens av dette. Gjennom gjennomtenkte prosedyrer for matinntak og cellegiftbehandling ut fra klassisk betinging kan slik aversjon hindres.
Mer generelt har forskning vist at det er større sannsynlighet for at en aversjon knyttes til mindre kjent og mindre likt mat enn til mat som inngår i en persons normale kosthold. Smaksaversjon oppstår også lettere i tilknytning til matsorter som har en sterk smak og lukt, og til proteinrik mat.
Smaksaversjon til en bestemt matsort kan også generaliseres («smitte») til andre typer mat som smaker og lukter likt, noe som gjør læringen mer effektiv. Lukt spiller også en rolle. Selv om smak er viktigst i etablering av smaksaversjon, kan lukten senere være et sterkt virkemiddel for å unngå maten.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.