personlighetens rettsvern, vanlig brukt samlebetegnelse for rettsregler som særlig tar sikte på vern for individet. I videre forstand omfatter personlighetsvern også slike regler som verner den legemlige integritet, f.eks. reglene om drap og legemskrenkelser m.m. i straffeloven av 1902 og Grunnlovens § 99 om at frihetsberøvelse ikke kan skje uten hjemmel i lov, men oftest forstår man ved personlighetsvern bare slike regler som verner individets psykiske integritet, «sinnets fred».
Straffeloven
Til personlighetsvern regnes da, foruten reglene om ærekrenkelser, f.eks. bestemmelsen i straffelovens § 390 som rammer den som utilbørlig krenker privatlivets fred «ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold», § 390a om krenkelse av en annens fred ved «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd», § 135a som setter straff for offentlige uttalelser som truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe av personer pga. deres religion, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, eller pga. deres homofile legning, leveform eller orientering, og § 349a som rammer den som i ervervsvirksomhet av slike grunner nekter å handle med eller å servere en person. §§ 122 og 145 rammer brevbrudd o.l. og § 145a hemmelig avlytting med tekniske hjelpemidler; både postsensur og telefonavlytting kan imidlertid foretas i spesielle tilfeller i henhold til særskilte lover.
Åndsverkloven
Åndsverkloven av 12. mai 1961 § 45c setter med visse unntak krav om samtykke for offentlig gjengivelse og offentlig visning av fotografier som avbilder enkeltpersoner. Se også fotografiers rettsbeskyttelse.
Andre lovregler
Grunnlovens § 1 bestemmer at alle innvånere av riket skal ha fri religionsutøvelse, og § 102 søker å verne hjemmets fred ved forbud mot husundersøkelser «uden i kriminelle Tilfælde»; en nærmere regulering her er gitt i straffeprosessloven av 22. mai 1981. På mange områder vernes individets psykiske integritet gjennom regler om taushetsplikt.
Ulovfestet vern
I tillegg til lovreglene om personlighetsvern gjelder i norsk rett et alminnelig ulovfestet personvern, som supplerer det vernet lovreglene gir. Det er usikkert hvor grensene for dette ulovfestede vern går, men det må antas at f.eks. nøkkelromaner ofte vil være ulovlige.
Anbefalte lenker
- Personopplysningsloven (Lovdata)
- Helseregisteloven (Lovdata)
- Lov om Schengen informasjonsystem SIS (Lovdata)
- Nettsidene til Personvern på nett
- www.dubestemmer.no/