Fotografiers rettsbeskyttelse, er regulert i lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) av 12. mai 1961 nr. 2. Loven sondrer mellom fotografiske verk og fotografiske bilder.

Fotografiske verk er fotografier som fyller det krav om avpreg av individuell, skapende åndsinnsats fra opphavsmannens side som loven stiller til åndsverk ellers. De vernes i alt vesentlig på linje med andre åndsverk som er beskyttet etter reglene om opphavsrett.

Fotografiske bilder er fotografier som ikke kan ansees som åndsverk. De vernes etter en egen bestemmelse i åndsverklovens § 43a, som gir frembringerne av fotografiske bilder enerett til å lage eksemplarer av bildene, og i noen grad til spredning og visning av dem. Eneretten varer i fotografens levetid og 15 år etter hans død, dog minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Eneretten er på de fleste måter avgrenset på samme måte som opphavsretten til åndsverk, når det gjelder adgangen til å lage kopier til privat bruk osv. Fotografen har rett til å bli navngitt når bildet brukes, og har vern mot at det brukes på en måte som krenker hans ideelle interesser etter samme regler som for opphavsmenn til åndsverk.

Beskyttelsen etter § 43a gjelder for fotografiske bilder som for første gang er utgitt her i riket eller som er laget av noen som er statsborger i eller bosatt i eller har sete i et land innenfor EØS-området. Den gjelder også for fotografier som er innføyd i bygninger eller faste anlegg i et land innenfor EØS-området.

Ettersom fotografiske bilder, i motsetning til fotografiske verk, ikke omfattes av Bernkonvensjonen eller Verdenskonvensjonen om opphavsrett, antas det at fotografiske bilder laget av fotografer fra land utenfor EØS-området ikke har vern etter § 43a (når bortses fra vern på grunnlag av utgivelse i Norge).

For personfotografier – verk så vel som bilder – gjelder visse særregler som gir en «rett til det egne bilde». Slikt fotografi kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Dog kan fotografen utstille det som reklame for sin virksomhet såfremt den avbildede ikke forbyr det. Dessuten kan personfotografi gjengis eller vises offentlig uten den avbildedes samtykke dersom det har aktuell eller allmenn interesse, dersom personbildet er mindre viktig i forhold til hovedinnholdet i fotografiet, og dersom fotografiet viser forsamlinger, folketog i friluft eller begivenheter m.m. som har allmenn interesse, og dersom det gjelder bruk i skrift av biografisk innhold, eller bruk i etterlysning, etterforskning eller som bevismiddel. Jfr. personlighetsvern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.