pekingeser

Pekingeser, kinesisk miniatyrhunderase. Opprinnelig kortbent variant av tempelhunder av chow-chow-type, renavlet ved keiserpalasset fra Tang-dynastiets dager (618–907). Til 1860 var hunden ukjent utenfor keiserpalasset, hvor den ble holdt skjult som keiserfamiliens klenodium med egen livvakt, ministere og fyrstetitler. Hundene ble rådspurt i viktige statsanliggender. Da britiske tropper i 1860 stormet sommerpalasset i Beijing, fant de fem levende palasshunder. Disse dannet grunnlaget for dagens rase. Hunden er atskillig forandret, er blitt kortere og har fått overdådig pels. Lavbent, kraftig, vekt ca. 5 kg. Massiv, bred skalle, flat profil, kort, bred snute, store, runde og skinnende øyne og hjerteformede, ikke lange, hengende ører. Høyt ansatt hale, som bæres frem over overlinjen. Tett underull, lang, rett, grov overpels, rikelige ørefrynser, man og halefane. Alle farger unntatt albino og leverfarge likeverdige.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 0 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Hunder

Wenche Eikeseth

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.