smertestillende legemiddel og narkotikum, C17H19O3N.
Morfin er det viktigste alkaloid i opium, hvor det forekommer i en mengde av ca. 10 % sammen med over 20 andre alkaloider. Morfin utvinnes av opium og er et hvitt, krystallinsk pulver med bitter smak; isolert første gang på begynnelsen av 1800-tallet. Morfin tilhører sammen med bl.a. heroin og metadon legemiddelgruppen opioider. I medisinen brukes morfinhydroklorid (morphini hydrochloridum), som er mye lettere løselig i vann enn selve morfinet.
Morfin er et av de sikreste smertestillende midler som kjennes. Etter vanlige doser, 10–20 mg, inntrer smertefrihet og behagelig følelse av matthet, ubesværethet og søvnighet. 50–60 mg kan gi bevisstløshet, og 100–200 mg en farlig forgiftning. Det er lammelse av åndedrettssenteret som fører til døden ved morfinforgiftning. Kunstig åndedrett, oksygentilførsel og forsøk på å holde pasienten våken er den viktigste behandlingen, i tillegg til motgift (antidot) mot morfin, se naloxon.
Ved lengre tids bruk av morfin er det alltid stor fare for tilvenning, se narkomani. Hvis morfin tilføres over lengre tid, uker eller måneder, må det en stadig høyere dose til for å gi den samme virkningen. Denne økningen skjer relativt raskt for morfingruppens stoffer. Fare for utvikling av morfinmisbruk er til stede hos pasienter som må ha morfin ved en lengre tids smertefull sykdom. Avhengighet kan utvikles i løpet av 2–3 uker og mindre.