lektorium

Uttale
lektˈorium
Etymologi
av lat. 'lesepult'

i middelalderens kirker en oppbygging av tre eller stein som skilte skip og kor. Ble brukt til tekstlesing, preken og kirkelige handlinger. Lektorium ble utviklet på 1100- og 1200-tallet og fikk sin utbredelse nord for Alpene. I Norge kjent fra domkirkene i Stavanger og Trondheim og fra enkelte sognekirker. I Kinn kirke ved Florø fra ca. 1250 er deler av lektoriet bevart.