løselighetsprodukt

I en mettet løsning av et salt er det løst så mye av saltet som det er mulig ved en bestemt temperatur. Det kan ta tid og mye røring før løsningen er mettet. Vi kan beregne hvor mye er løst av saltet fra massevirkningsloven.

Eksempel

Blyklorid er tungt løselig i vann:

PbCl₂(s) ⇆ Pb²⁺(aq) + 2Cl^-(aq)

Massevirkningsloven (likevektsuttrykket) er:

[Pb²⁺] · [Cl^-]² = K_sp

Her er [Pb²⁺] konsentrasjonen av blyioner i vannet og [Cl^-] konsentrasjonen av kloridioner. Venstre side av ligningen er løselighetsproduktet, og K_sp kalles løselighetsproduktkonstanten. For denne likevekten er K_sp = 1,6 · 10^-6 ved 25 ^oC.

Kommentar

Massevirkningsloven er en tilnærmet lov som gir resultater som passer med målinger når konsentrasjonen av ionene er liten. Den kan derfor best brukes på løsninger av salter som er lite løselig. Løselighetsproduktkonstanten er ofte ikke bestemt eksperimentelt, men ved beregning fra termodynamiske data ekstrapolert til konsentrasjon 0. De beregnede konsentrasjoner passer derfor mange ganger dårlig med eksperimentelle målinger. Et kjent eksempel er beregning og måling av løseligheten av kalsiumkarbonat hvor verdien K_sp = 8,7 · 10^-9 er gitt i tabeller.

Løselighetsproduktkonstanten er her gitt uten enheter hvilket er korrekt. I skolen regner man med konsentrasjonen i mol/L. Løselighetsproduktkonstanten for blykloridlikevekten får da enheten (mol/L)³.