Helikståken
Den hvite prikken i sentrum av denne planetariske tåken, kalt Helikståken, er en hvit dverg. Tåken rundt den hvite dvergen er rester etter stjernen som kollapset for å danne den hvite dvergen.
Av .

Hvit dvergstjerne er en liten og tett type stjerne som representerer et av de siste trinnene i utviklingshistorien for mange stjerner.

Faktaboks

Også kjent som

hvit dverg

Dannelse

Mot slutten av en stjernes liv har den brukt opp alt kjernebrennstoff. Den gjennomgår da en kollaps hvor deler av stjernen blir kastet av og blir til en planetarisk tåke. Kjernen til stjernen fortsetter å kollapse til den når en tetthet på rundt 5 × 108 kilogram per kubikkmeter. Videre kollaps forhindres av elektrontrykket inni stjernen. Stjernen er blitt en såkalt hvit dvergstjerne, hvor tettheten er så høy at materien er degenerert.

På dette tidspunktet produserer ikke lenger stjernen energi gjennom fusjon. Den lever da på restene av termisk energi etter tidligere energiproduksjon. Med tiden vil den hvite dvergstjernen avkjøles. Utstrålingen er liten og avkjølingen skjer derfor langsomt. Etter mange milliarder år vil en hvit dvergstjerne forandre seg til en usynlig svart dvergstjerne.

Karakteristikk

En typisk hvit dvergstjerne har en masse tilsvarende Solens masse og en liten radius på størrelse med Jorden. Tettheten er over en million ganger vannets tetthet og overflategravitasjonen er noen hundre tusen ganger så høy som på Jorden. Overflatetemperaturen er relativt høy, på over 10 000 grader kelvin.

For en hvit dvergstjerne vil radien være mindre desto større massen til stjernen som kollapser er. Det finnes derfor en øvre grense for massens størrelse. Denne grensen kalles Chandrasekhars grense og er på cirka 1,4 solmasser.

Stjerner med større masse må miste materie før de kan bli hvite dvergstjerner og dette skjer ved kontinuerlig gassutstrømning og ved at de gjennomløper et stadium som planetarisk tåke.

Stjerner med stor masse ender ikke livet sitt som hvite dvergstjerner, men kollapser i stedet til nøytronstjerner eller sorte hull.

Observasjoner

En av de første hvite dvergstjernene som ble oppdaget, var ledsageren til stjernen Sirius som har en temperatur 8000 grader kelvin og derfor lyser med en hvit farge.

Antallet hvite dvergstjerner i universet er stort. Sannsynligvis utgjør de rundt 30 prosent av stjernene i vårt kosmiske nabolag, men de er vanskelig å observere på grunn av deres lave luminositet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg