hepatitt

hepatitt, leverbetennelse, en fellesbetegnelse på betennelsesreaksjoner i leveren. De viktigste årsakene er infeksjoner med hepatittvirus, virushepatitt og forgiftninger, toksisk hepatitt.

Toksisk hepatitt

For visse cellegifter, cytostatika, toksin fra giftig fluesopp, karbontetraklorid og kloroform er leverskadens omfang avhengig av dosens størrelse. Tilsvarende gjelder ved alkoholisk leverbetennelse som utvikler seg etter langvarig og betydelig alkoholforbruk. Tilstanden er svært alvorlig og kan føre til levercirrhose, skrumplever. Ved de fleste hepatitter som skyldes legemidler, kommer reaksjonen som følge av overømfintlighet overfor medikamenter. Andre ganger kommer reaksjonen først etter lengre tids forbruk. Enkelte legemidler kan forårsake leverskade med markert gulsott. Legemidler kan også gi gulsott uten at det er uttalt leverskade. Det er da betennelsesreaksjoner i de små gallegangene mellom levercellene. Gangene blokkeres, og blodprøvene gir funn som viser gallestase, tilsvarende som ved gallestein. Det kan også være lett hepatitt som ikke gir gulsott, såkalt anicterisk hepatitt.

Virushepatitt

Hepatitt hos mennesker fremkalt av hepatittvirus, med gulsott som fremtredende symptom: gulfarget hud og slimhinner som resultat av opphopning av gallefargestoffer i blodet pga. leverskade. Det er minst 5 ulike virusarter som ikke er nært beslektede: hepatittvirus A, B, C, D og E.

Hepatitt A virus

Er årsak til den vanlige, smittsomme, epidemiske formen av hepatitt, en forholdsvis godartet infeksjon som kan forløpe med eller uten gulsott. Viruset finnes i den sykes tarminnhold og avføring, hvor det kan påvises i store mengder ved elektronmikroskopi, og smitten overføres oftest ad såkalt fekal-oral vei: avføring fra den syke forurenser mat eller vann, og smitten skjer når maten spises eller vannet drikkes. Det er derfor særlig stor smittefare i områder med dårlig hygiene og hvor sykdommen forekommer ofte. Det anbefales derfor vaksinering på forhånd hvis man skal reise til områder i Latin-Amerika, Asia og Afrika. Injeksjon med vanlig immunglobulin gir også beskyttelse for en viss tid. Inkubasjonstiden er 3–6 uker. Hepatitt A infeksjon gir ikke kronisk leversykdom eller smittebærertilstand.

Hepatitt B virus

Smitter gjennom blod, plasmaprodukter, spytt og ved seksuell omgang. Smitten skjer f.eks. ved stikkskader med sprøytespisser som har vært brukt på infiserte pasienter eller når flere sprøytenarkomane bruker samme sprøyte (inokulasjonssmitte). Inkubasjonstiden er 3–6 måneder. Hepatitt B infeksjon kan gi kronisk hepatitt og smittebærertilstand. Dette viruset kan finnes i store mengder i blodet og sees der i elektronmikroskop. Man ser dels typiske, sfæriske viruspartikler med diameter 42 nm, dels ser man mindre partikler og trådformede strukturer som for en vesentlig del synes å bestå av overflateantigener fra viruset. Slikt antigen er grunnlag for vaksine, enten fremstilt fra blod hos bærere av virus eller produsert med genteknologi. Vaksinering er aktuell for særlig smitteutsatte, som noen kategorier av sykehuspersonell.

Hepatitt C virus

Smitter stort sett som hepatitt B virus, og risikogruppene er de samme. Vaksine er ikke utviklet, og spesifikt immunglobulin mangler også (2005). Inkubasjonstiden regnes til 6–8 uker og kronisk hepatitt utvikler seg ikke sjelden. Smittebærertilstand forekommer også. Det beste forebyggende tiltaket er testing av blodgivere og kontroll av blodprodukter, slik det også gjøres overfor hepatitt B virus.

Hepatitt D virus

Smitter som hepatitt B virus, men det er inkomplett virus og krever symbiose med hepatitt B virus. Forebyggende tiltak overfor hepatitt B virus vil derfor også beskytte mot hepatitt D virus.

Hepatitt E virus

Smitter som hepatitt A virus og finnes særlig i utviklingsland hvor store vannbårne epidemier kan forekomme.

Andre hepatittformer

Cytomegalovirus kan gi hepatitt og forekommer også ved mononukleose. Lupoid hepatitt er en autoimmun sykdom, og det kan påvises autoantistoffer som ved lupus erythematosus disseminatus, LED, og sykdommen forekommer hyppigst hos yngre kvinner. I enkelte tilfeller av hepatitt kan det akutte sykdomsbildet være meget alvorlig. Det kan utvikles en såkalt fulminant hepatitt, som har stor dødelighet.

hepatitt (SML-artikkel)