nyere betegnelse på barn som lever på gaten uten noe fast bosted, atskilt fra foreldrene. Gatebarn finnes i mange storbyer, særlig i utviklingsland, men også i de fattigere delene av den industrialiserte verden. Deres antall har økt voldsomt på noen få tiår; bare i Latin-Amerika fantes det ved årtusenskiftet over 25 mill. En hovedårsak til dette enorme problemet er den omfattende flukten fra landsbygda inn til byene som har funnet sted, med rask forslumming, arbeidsløshet og oppløsning av tradisjonelle sosiale bånd blant følgene.
Gatebarna livnærer seg bl.a. ved tigging, småtjenester (som pussing av bilvinduer) og diverse småhandel, men tyveri og prostitusjon er også meget utbredt. Mange misbruker rusmidler, og svært mange slår seg sammen i større og mindre grupper, til gjensidig hjelp og beskyttelse. De er meget utsatt for å bli utnyttet, og i en del byer har høyreekstremistiske, halvmilitære grupper drevet regulær klappjakt på dem og drept et stort antall. Mange steder er de også forfulgt av politiet.
Myndighetene har de fleste steder hittil vært temmelig maktesløse når det gjelder å hjelpe disse barna til et bedre liv, og innsatsen til de ulike hjelpeorganisasjoner kan, uansett hvor prisverdig den er, bare nå frem til et lite mindretall.