Alminnelig tigging var tidligere straffbart etter løsgjengerloven § 11. Løsgjengerloven § 11 ble opphevet 1. juli 2006. Hovedbegrunnelsen for opphevelsen var at det bør brukes sosialpolitiske virkemidler, ikke strafferettslige, for å unngå at personer tigger, se Ot.prp. nr. 113 (2004–2005).
Tigging som skjer på en truende eller kvalifisert plagsom måte, er fremdeles straffbart etter generelle bestemmelser i straffeloven. Medfører tiggingen ordensforstyrrelser i beruset tilstand, kan den for eksempel rammes av straffeloven § 350.
Ved lovendring i 2006 omfatter straffeloven § 224 om menneskehandel det å utnytte eller forlede noen til tigging. Hovedformålet med lovendringen var å bidra til en mer effektiv bekjempelse av organisert kriminalitet, som blant annet har gitt seg utslag i organisert tiggervirksomhet særlig i Oslo sentrum. Lovendringen er omtalt i Ot.prp. nr. 50 (2005–2006).
Selv om alminnelig tigging ikke lenger er straffbar, kan politiet etter politiloven § 7 annet ledd jf. første ledd nr. 1, gripe inn mot tiggere som forstyrrer den alminnelige ro og orden. Faller tiggingen inn under straffebudene nevnt ovenfor, gir § 7 første ledd nr. 3 grunnlag for politiet til å gripe inn.