søramerikanske pilegifter som fremstilles først og fremst av arter i slektene Strychnos og Chondrodendron, spesielt artene S. toxifera, S. castelnaei, S. tieute og C. tomentosum. De virksomme stoffene, bl.a. kinolinderivat og tubokurarin, utvinnes fra barken. Regnskogsindianere i Amazonas lager curare av plantesaft og kvae fra ca. 50 plantearter. Pilspissene dyppes i blandingen og tørkes, før de brukes i blåserør eller på bue. Curarepiler brukes både på jakt og i krig.
Curaregiftene virker ikke om de svelges. Hvis de kommer inn i vevet og tas opp i blodet, fører de hurtig til lammelse av musklene. Det kommer av at signaloverføringen fra de perifere motoriske nervene til både viljestyrt tverrstripete muskulatur og åndedrettsmusklene blokkeres. En stor dose curare er derfor dødelig.
Tidligere ble curare brukt som muskelavslappende middel i anestesiologi. Nå brukes syntetiske curarelignende preparater med kortvarig og lettere styrbar virkning.