Atriumhus er egentlig hus med atrium, nå brukes ordet mest som betegnelse for en boligtype. Vanligvis er atriumhus bygd i én etasje og med L- eller U-formet huskropp langs to eller tre sider av et innhegnet uterom (atriet), som oftest en opparbeidet hage.
Hustypen er ofte bygget i tett klynge sammen med andre hus, slik at nabohusets yttervegg danner en av atriets sidevegger.
Et eksempel på atriumhus i Norden er Jørn Utzons Kingohus (1956).
Den opprinnelige betydning av begrepet atriumhus er et bybolighus (domus), kjent blant annet i etruskisk og romersk arkitektur. Huset var bygget for én familie, og ut mot gaten hadde det et butikkrom uten adgang til resten av huset. Fra hovedinngangen (vestibulum) kom man via en forbindelses (fauces) inn i atriet med impluvium omgitt av mindre rom (cubicula), og bortest med fløyrom alae med åpen forbindelse til atriet. Til dette lå dessuten et stort rom (tablinum) rett overfor hovedinngangen. Fra atriet gikk en gang (andron) videre til et større hagerom, peristyl med søylegang, ambulatorium, bakdør, posticum og rom som triclinium. Atriumhuset kunne ha en andreetasje mot gaten, i form av et spiserom (cenacula).
Kunsthistorikeren, professor H. P. L’Orange er blant dem som har hevdet at det opprinnelige italienske hus kun besto av atriet og rommene rundt dette, og at peristylet var en senere, greskinspirert tilføyelse. Eksempler på atriumhus uten peristyl finnes i Pompeii: kirurgens hus og Sallusts hus.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.