Natalia Ginzburg

italiensk forfatter, mor til Carlo Ginzburg. Utgav sine første fortellinger da hun var 17 år gammel. I 1942 kom hennes første bok, La strada che va in città, av «rasemessige» hensyn (Ginzburg var jøde) under pseudonymet Alessandra Tornimparte. Den peker frem mot hennes senere forfatterskap, som romanene È stato così (1949) og Valentino (1957). Hun skriver om de små, objektive hendelser i individets liv og det mønster disse danner; alt skjer nærmest uavhengig av personenes egne avgjørelser. Med Lessico familiare fikk hun Strega-prisen 1963. Tutti i nostri ieri (1952) regnes som en av de betydeligste moderne romaner i Italia. Den dreier seg om en generasjons historie, der enkeltindividenes skjebner flettes inn i et videre mønster og danner en tragisk skildring. Ginzburg er en av de fremste kvinnelige forfatterne i etterkrigstidens italienske litteratur, og bøkene hennes er oversatt til mange språk, også norsk: Caro Michele (1973; norsk overs. Kjære Michele, 1974) og Piccole virtù (1962; norsk overs. De små dyder, 1992).