britisk psykoanalytiker, spesielt opptatt av barns utvikling og deres tilknytningsforhold (utvikling av relasjoner til foreldre og andre mennesker – såkalte objektrelasjoner). Ved siden av å vektlegge lekens betydning i kulturen så vel som i terapi, er Winnicott kanskje mest kjent for begrepet «overgangsobjekt». Overgangsobjekter er ting barn knytter seg til (bamse, sutteklut eller lignende), og som de i en overgangsperiode ikke kan skilles fra. De fungerer som konkrete symboler for foreldrenes, objektenes, trygghet og varme, inntil barnet har mental kapasitet til å vite at foreldrene eksisterer også når de er ute av syne.
Winnicott utgav blant annet:
- Through Paediatrics to Psycho-Analysis (1952)
- Therapeutic Consultations in Child Psychiatry (1971)
- Playing and Reality (1971)
- The Maturational Processes and the Facilitating Environment (1975)