leketerapi

Leketerapi, en form for psykoterapi som særlig brukes i behandling av barn med atferdsvansker og nervøse trekk. Leken utgjør barnets uttrykks- og kontaktmiddel, slik talen gjør det hos voksne pasienter.

Det finnes mange forskjellige arter leketerapi, tilsvarende de forskjellige arter av voksen psykoterapi. Eldst er den psykoanalytiske retning, eller barneanalysen, som først ble tatt opp av Hermine Hug-Hellmuth, og som senere særlig er utviklet av Anna Freud og Melanie Klein. Den ikke-dirigerende retning (se klientsentrert terapi) er særlig utviklet i USA av Allen, Axline og andre. Den direkte eller kontrollerte form for leketerapi har vært beskrevet av Levy, Conn og andre.

I Norge brukes leketerapi ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), ved barnepsykiatriske institusjoner og ved pedagogisk-psykologiske rådgivingskontorer.

• barnepsykiatri
• lekediagnostikk