vegg

Artikkelstart

Vegg er en vertikal bygningsdel som avgrenser rom i en bygning mellom gulv og tak, eller mellom husets innerom og klimaet utenfor. I sjeldne tilfeller kan en vegg også være svakt skrånende.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt: veggr; henger sammen med vidje (brukt i eldre veggkonstruksjoner, påsmurt leire)

Yttervegger er klimaskille og må ha tilstrekkelig varmeisolasjon, samt damp- og vindtetting og kunne motstå påkjenningene fra uteklimaet.

Til vegger mellom rom, innervegger, vil funksjonskravene avhenge av type rom og bygning, for eksempel stilles det ofte krav til lydisolerende og brannavgrensende egenskaper.

Til skillevegger mellom rom innenfor en boenhet er forskriftenes minstekrav begrenset, mens leilighetsskillende vegger må være lydisolerende og ha en viss brannmotstand.

Veggens bærekonstruksjon kan inngå som en integrert del av bygningens hovedbæresystem, eller veggen kan være ikke-bærende, det vil si kun bære seg selv og overføre bruksbelastninger.

Vegger kan bygges opp massive, for eksempel av betong, lettbetong, murverk, laftet tømmer, massivtre-elementer eller som bindingsverk av tre eller stål-/aluminiumsprofiler med kledningsplater på begge sider og eventuelt varmeisolasjon i hulrommene. Total tykkelse på ferdig bindingsverkvegg vil avhenge av hvilke funksjonskrav veggen skal oppfylle. For eksempel er yttervegger i boliger, kontorbygg og lignende som bygges i Norge i dag, minst 200 millimeter tykke, mens rene skillevegger kan være helt ned i 50 millimeter tykkelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Thomas Thiis-Evensen: Arkitekturens uttrykksformer, Oslo 1982 ss. 192–467.
  • Chr. Norberg-Schulz: Veggen, «Byggekunst» 1993 s. 494;
  • Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994 s. 42.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg