Undervannsrugby, lagspill med ball under vannflaten i svømmebasseng. Ballen er fylt med saltvann og har en synkehastighet på ca. 1 m/s; omkrets ca. 53 cm (kvinner ca. 50 cm). Spilleområdet er 12–18 m langt, 8–12 m bredt og 3,5–5 m dypt med en målkurv (diameter 40 cm) i hver ende på bassengbunnen. Hensikten er å score poeng ved å plassere ballen i motstanderens kurv. Hvert lag har 6 spillere i vannet om gangen, i tillegg fem innbyttere og fire reserver. Spillerne bytter kontinuerlig og benytter (foruten badedrakt) svømmemaske, snorkel, svømmeføtter og henholdsvis hvite og blå badehetter med ørebeskyttere. Spilletid 2 × 15 min effektivt, kampene dømmes av to dommere i vannet og én på bassengkanten. Ved regelbrudd, bl.a. å holde i en motspillers utstyr eller badedrakt, sparke eller slå, eller holde en spiller som ikke har ballen, dømmes friball i overflaten eller straffe. Ved straffe har spilleren inntil 45 s til å score mens en motspiller forsvarer målet. Spillere kan også utvises.

Undervannsrugby oppstod i Tyskland i 1960-årene og kom til Norden i 1970-årene. Spillet ble i 1978 offisielt anerkjent av Det internasjonale dykkeforbundet (CMAS) med EM fra samme år og VM fra 1980. I Norge er undervannsrugby organisert i Norges Dykkeforbund, som arrangerer NM for begge kjønn. Det norske kvinnelandslaget vant VM i 1995 og EM i 2005. I VM 2011 vant både det norske herrelandslaget og kvinnelandslaget gull.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.