type I hypersensitivitetsreaksjon

Sjukdommar der type I-reaksjon er den sentrale mekanismen er allergisk snue og pollenallergi, insektstikk-allergi, matallergi, allergisk astma, allergisk elveblest (urticaria), og nokre former for medikamentallergi. Anafylaktisk reaksjon (allergisjokk) er ein type I-reaksjon.
Av .

Artikkelstart

type I hypersensitivitetsreaksjon er ein type betennelsesreaksjon med vevsskade som oppstår fordi spesifikke immunmekanismar blir aktivert. Det er ein av fire typar hypersensitivitetsreaksjonar som kvar har sin virkningsmekanisme.

Virkningsmekanisme

Type I-reaksjonar i Coombs og Gells klassifisering er reaksjonar der antistoffklassen IgE er sentral i mekanismen, i hovedsak ved IgE-mediert allergi, men også ved immunforsvar mot parasittar. Mekanismen er frisetting av histamin og andre signalstoff frå mastceller når allergen blir bunde til IgE på overflata av mastcellene. Mastcellene ligg i bindevevet under slimhinner og hud, og gjerne nær blodårane.

Frigjeringa av signalstoff gir påvirkning av nervefiber som fører til kløe eller nysing, og det gir utviding og lekkasje av væske frå blodårane som fører til rødme eller elveblest (urticaria) i hud og slimhinner, væskeopphopning (ødem) i vevet, og tilstrøyming av celler. Desse cellene er av fleire typar, men særleg er det mange eosinofile granulocyttar, og dette skaper etter noen timar ein eosinofil betennelse som er typisk for ein type I-reaksjon.

I praksis blir Type I-reaksjon nytta nesten synonymt med IgE-mediert allergisk reaksjon. Ein arveleg predisposisjon for å utvikle slik hypersensitivitet vert kalla atopi. Stoff som har evne til å stimulere til ein allergisk type I-reaksjon, vert kalla allergen. Immunforsvaret mot parasittar nyttar likevel også type I-mekanismane.

Sjukdommar der type I-reaksjon er den sentrale mekanismen er allergisk snue og pollenallergi, insektstikk-allergi, matallergi, allergisk astma, allergisk elveblest (urticaria), og nokre former for medikamentallergi. Anafylaktisk reaksjon (allergisjokk) er ein type I-reaksjon.

Tidsforløpet er karakteristisk. Type I IgE-medierte reaksjonar utviklar seg med visse unntak svært raskt, og blir derfor også kalla straksreaksjonar (immediate hypersensitivity på engelsk). Tidsperspektivet er oftast berre sekund eller minutt, og reaksjonen blir gjerne raskt borte (timar) med liten eller ingen varig skade på vevet der reaksjonen skjedde. Motsetnaden til type I IgE-medierte reaksjonar er type IV cellemedierte reaksjonar, også kalla forseinka hypersensitivitet (delayed hypersensitivity på engelsk). Type IV-reaksjonar har tidsperspektiv eitt til to døgn før reaksjonen kjem, og tendens til kronisk betennelse og fibrose (arr og bindevevsnedslag).

Sensibilisering

TH2-celler blir aktivert ved kontakt med allergenet og for B-lymfocyttar til å produsere IgE-antistoff. IgE-molekyla bind seg med Fc-delen av molekylet til FcεRI-reseptorar (Fc-epsilon-reseptor ein) på overflata av mastceller.

Dersom det så igjen kjem eit møte med allergenet vil mastcella bli aktivert gjennom FcεI-reseptorane i membranen. Mastcella vil då tømme ut stoff den har lagra i ‘korna’ i cytoplasmaet. Dette er stoff som histamin og andre vasoaktive amin, lipid-signalstoff som prostaglandin og leukotrien, og cytokin. Cytokina vil tilkalle og aktivere andre celler som tar del i Type I-reaksjonen, som eosinofile granulocyttar, medan andre stoff frå mastcellene aukar lekkasjen frå små blodårar. Detter gir ødem – opphovning på grunn av meir væske i vevet. Andre stoff frå mastcellene gir auka slimproduksjon i slimhinnene, eller får glatt muskulatur til å trekke seg saman. Nervefibrar blir også påverka, noe som gir kløe og nysing.

Type I hypersensitivitetsreaksjon

For at ein type I reaksjon skal skje ved kontakt med et allergen, må IgE-molekylar ha vært aktivert og være bundet til overflata på mastcellene. Denne prosessen blir kalla sensibilisering og begynner med at ein type T-celler, TH2-celler (Th-2 celler), blir aktivert ved kontakt med allergenet. Dette påverkar B-lymfocyttar til å produsere antistoff av IgE-klassen. IgE-molekyla bind seg med Fc-delen av molekylet til FcεRI-reseptorar (Fc-epsilon-reseptor ein) på overflata av mastceller. IgE-molekyla står da i cellemembranen med dei antigenbindande ‘armane’ retta utover, og Fc-delen av molekylet som er planta i membranen vil overføre signal inn i cella. Også basofile granulocyttar har FcεI-reseptorar, men deira rolle i type I-reaksjonen er mindre undersøkt.

Dersom det så igjen kjem eit møte med allergenet, slik at det oppstår kryssbinding av IgE-molekyla på mastcelleoverflata med allergenet som ‘bru’ mellom molekyla, vil mastcella bli aktivert gjennom FcεI-reseptorane i membranen. Mastcella vil då tømme ut stoff den har lagra i ‘korna’ i cytoplasmaet. Dette er stoff som histamin og andre vasoaktive amin, lipid-signalstoff som prostaglandin og leukotrien, og cytokin. Cytokina vil tilkalle og aktivere andre celler som tar del i Type I-reaksjonen, som eosinofile granulocyttar, medan andre stoff frå mastcellene aukar lekkasjen frå små blodårar. Detter gir ødem – opphovning på grunn av meir væske i vevet. Andre stoff frå mastcellene gir auka slimproduksjon i slimhinnene, eller får glatt muskulatur til å trekke seg saman, noe som i lungene saman med ødemet bidreg til å gjere luftvegane trongare med astmasymptom som resultat, medan dei i tarmen gir smerter og diaré. Nervefibrar blir også påverka, noe som gir kløe og nysing.

Reaksjonen frå blodårar og glatt muskulatur kjem typisk i løpet av sekund eller få minutt, noko som har gitt Type I-reaksjonen namnet straksreaksjon. I spesielle situasjonar kan likevel reaksjonen vere forseinka og komme etter nokre timar, sjå Forseinka anafylaktiske reaksjonar.

Signalstoffa som blir sett fri frå mastcellen er av tre typar:

  • stoff lagra i granula i cytoplasma blir raskt sette fri ved degranulering. Histamin og andre vasoaktive amin er saman med proteasar dei viktigaste av desse stoffa. Histamin gir blodåreutviding, væskelekkasje, slimproduksjon og muskelsamantrekning.
  • lipid-stoff blir nydanna og skilde ut, dette er arakidonsyremetabolittar som leukotrienar og prostaglandinar. Desse gir også utvidig av blodårar og langvaring samantrekning av glatt muskulatur.
  • cytokin og kjemokin blir nysyntetiserte og skilde ut, mellom anna IL-1, IL-3, IL-4, IL-5, IL-6, Il-13, TNF-α, GM-CSF og fleire chemokin. Tumor nekrose faktor (TNF), IL-4 og IL-5 er i stor grad årsak til rekruttering av celler i den meir celle-dominerte seinfasreaksjonen ved Type I-reaksjon (sjå nedanfor), som ved mikroskopi av vevssnitt eller slim framstår som ein eosinofil betennelse. Rekrutterte eosinofile og nøytrofile granulocyttar og TH2-celler produserer også cytokin som aukar betennelsen og slimproduksjonen.

Seinfasereaksjon

Etter den akutte tidleg-fase reaksjonen med ødem og muskelsamantrekning, kjem det ofte ei bølgje nummer to, ein seinfasereaksjon, vanlegvis etter 6-8 timar men noen gonger så seint som 24 timar etter tidleg-fasereaksjonen. Seinfasereaksjonen er meir prega av tilstrøyming av celler enn tidlegreaksjonen, og lipid-signalstoff og cytokin er viktigare for utvikling av seinreaksjonen (sjå ovanfor).

Noen gonger kan seinfasereaksjonen utebli, men det hender også at tidleg-fasereaksjonen er ubetydeleg medan seinfase-reaksjonen kan vere sterk. Dette kan for eksempel føre til at ein pasient med yrkesastma som ikkje reagerer på jobben, kan få eit alvorleg astmaanfall på natta, eller at ein pasient med anafylaktisk reaksjon mot ei matvare kan få ein alvorleg reaksjon med allergisjokk nokre timar etter at den første, umiddelbare anafylaktiske reaksjonen tilsynelatande har gått over.

Behandling

Behandlinga av Type I-hypersensitivitet er retta mot dei ulike mekanismane og stoffane som ligg til grunn for reaksjonen.

Hyposensiblisering

Hyposensibilisering ved gjenteken tilførsel av små doser allergen, også kalla allergivaksinasjon, har ukjent mekanisme, men hemmer IgE-produksjonen, kanskje ved å stimulere til auka aktivitet av regulerande celler som verkar på TH-cellene som igjen regulerer IgE-produksjonen hos B-lymfocyttane.

Betennelsesfremmande signalstoff

Anti-IgE antistoff nøytraliserer og fjernar IgE, og finst som medisinsk preparat.

Anti-IL5 antistoff nøytraliserer og fjernar dette signalstoffet, som er særleg viktig for mastceller og seinreaksjonen. Finst som medisinsk preparat.

Kromolyn stabiliserer mastcellene og hemmar degranulering og frisetting av signalstoff.

Glatt muskulatur

Antihistaminar blokkerer virkninga av histamin på blodårar og glatt muskulatur. Antihistaminar er den mest allminneleg brukte typen medikament mot Type I-reaksjonar, og har fleire undertyper med noko ulike eigenskapar.

Leukotrienantagonistar reduserer samantrekninga av glatt muskulatur og reduserer betennelsesreaksjonen. Kortikosteroider som prednisolon reduserer betennelsesreaksjonar generelt

Fosfodiesterasehemmarar får glatt muskulatur til å slappe av, og har ein betennelsesdempande verknad. Teofyllin er blitt mykje brukt ved astma, men vert nå først og fremst nytta ved KOLS. Adrenalin får glatt muskulatur i blodårane til å trekke seg saman og aukar hjartet sin pumpefunksjon og motverkar derfor sjokk. Adrenalin får også glatt muskulatur i luftvegane til å slappe av og motverkar derfor astma. Adrenalin motverkar også mastcelledegranulering. Adrenalin er den obligatoriske første akuttmedisinen ved alvorleg anafylaktisk reaksjon og allergisjokk.

IgE sin rolle i immunforsvar mot parasittar

FcεRI på eosinofile granulocyttar er sentral i immunforsvaret mot parasittar som er for store til å verte tekne opp av fagocyttar, til dømes Schistosoma mansoni. Slike parasittar kan få overflata dekt av IgE, som kan binde seg til FcεRI på membranen til eosinofile granulocyttar. Dei eosinofile granulocyttane vert då aktiverte og set fri stoff som har kraftig enzymaktivitet og er toksiske for parasitten. Viktigast er major basic protein (MBP, blir også kalla proteoglycan 2 (PRG2)) og peroksidase.

Også parasittar som har ei overflate (integument) som makrofagar og mastceller ikkje klarar å øydelegge, blir drepne og nedbrotne av major basic protein og peroksidase frå eosinofile granulocyttar, sette fri ved ein FcεRI og IgE-avhengig type I-reaksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg