I samtaleanalyse refererer turtaking til hvordan ordet fordeles mellom samtalepartnere. En tur er den perioden en taler har eksklusiv rett (og plikt) til å føre ordet i en samtale. Turer utgjøres av det som kalles turkonstruksjonsenheter, som kan være enkeltord, fraser, setninger eller komplekse enheter (som fortellinger).

Turkonstruksjonsenheter har gjenkjennelige fullføringspunkter, som tillater deltakerne å forutsi når en tur vil komme til en ende, og muligheten for å ta neste tur vil oppstå (et overgangsrelevant sted).

En taler kan eksplisitt tildele neste tur til en bestemt deltaker, for eksempel ved å stille et spørsmål til vedkommende (andre-utvelgelse) eller la ordet være fritt og dermed åpne for selv-utvelgelse. I det siste tilfellet gjelder prinsippet om den parten som raskest griper ordet, får retten til neste tur.

  • Liddicoat, Anthony 2007: An introduction to Conversation Analysis. Continuum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.