I samtaleanalyse refererer turtaking til hvordan ordet fordeles mellom samtalepartnere. En tur er den perioden en taler har eksklusiv rett (og plikt) til å føre ordet i en samtale. Turer utgjøres av det som kalles turkonstruksjonsenheter, som kan være enkeltord, fraser, setninger eller komplekse enheter (som fortellinger).

Turkonstruksjonsenheter har gjenkjennelige fullføringspunkter, som tillater deltakerne å forutsi når en tur vil komme til en ende, og muligheten for å ta neste tur vil oppstå (et overgangsrelevant sted).

En taler kan eksplisitt tildele neste tur til en bestemt deltaker, for eksempel ved å stille et spørsmål til vedkommende (andre-utvelgelse) eller la ordet være fritt og dermed åpne for selv-utvelgelse. I det siste tilfellet gjelder prinsippet om den parten som raskest griper ordet, får retten til neste tur.

  • Liddicoat, Anthony 2007: An introduction to Conversation Analysis. Continuum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.